Kortnebbgås på beite i Longyearbyen. Fotografert gjennom teleskop

Kortnebbgås på beite i Longyearbyen.

Kortnebbgås på beite i Longyearbyen.

Kortnebbgås på beite i Longyearbyen.

Kortnebbgås på beite i Longyearbyen. Fotografert gjennom teleskop

Kortnebbgås på beite i Longyearbyen. Fotografert gjennom teleskop

Kortnebbgås på beite i Longyearbyen. Fotografert gjennom teleskop

Kortnebbgås på beite i Longyearbyen. Fotografert gjennom teleskop

Zooplankton - hoppekreps. Ishavsåte - Calanus glacialis. Rauåte (Calanus finmarchicus) og ishavsåte (Calanus glacialis) er de viktigste dyreplanktonartene i Barentshavet og farvannene rund Svalbard og Jan Mayen. De tilhører slekten Calanus og er den viktigste føden for flere av de store fiskebestandene som lodde, polartorsk og sild, samt den tallrike arktiske sjøfuglen alkekonge.

Zooplankton - hoppekreps. Ishavsåte - Calanus glacialis. Rauåte (Calanus finmarchicus) og ishavsåte (Calanus glacialis) er de viktigste dyreplanktonartene i Barentshavet og farvannene rund Svalbard og Jan Mayen. De tilhører slekten Calanus og er den viktigste føden for flere av de store fiskebestandene som lodde, polartorsk og sild, samt den tallrike arktiske sjøfuglen alkekonge.

Zooplankton - hoppekreps. Ishavsåte - Calanus glacialis. Rauåte (Calanus finmarchicus) og ishavsåte (Calanus glacialis) er de viktigste dyreplanktonartene i Barentshavet og farvannene rund Svalbard og Jan Mayen. De tilhører slekten Calanus og er den viktigste føden for flere av de store fiskebestandene som lodde, polartorsk og sild, samt den tallrike arktiske sjøfuglen alkekonge.

Zooplankton - hoppekreps. Ishavsåte - Calanus glacialis. Rauåte (Calanus finmarchicus) og ishavsåte (Calanus glacialis) er de viktigste dyreplanktonartene i Barentshavet og farvannene rund Svalbard og Jan Mayen. De tilhører slekten Calanus og er den viktigste føden for flere av de store fiskebestandene som lodde, polartorsk og sild, samt den tallrike arktiske sjøfuglen alkekonge.

Zooplankton - hoppekreps. Ishavsåte - Calanus glacialis. Rauåte (Calanus finmarchicus) og ishavsåte (Calanus glacialis) er de viktigste dyreplanktonartene i Barentshavet og farvannene rund Svalbard og Jan Mayen. De tilhører slekten Calanus og er den viktigste føden for flere av de store fiskebestandene som lodde, polartorsk og sild, samt den tallrike arktiske sjøfuglen alkekonge.

Svalbardlandskap

Zooplankton - hoppekreps. Ishavsåte - Calanus glacialis. Rauåte (Calanus finmarchicus) og ishavsåte (Calanus glacialis) er de viktigste dyreplanktonartene i Barentshavet og farvannene rund Svalbard og Jan Mayen. De tilhører slekten Calanus og er den viktigste føden for flere av de store fiskebestandene som lodde, polartorsk og sild, samt den tallrike arktiske sjøfuglen alkekonge. Foto: Allison Bailey, Norsk Polarinstitutt

Norutforsker gjør klar drone for flygning.

Den svenske stasjonen Polheim som ble satt opp i 1872-73. Ekspedisjon ledet av Gunnar Isachsen. Ekspedisjonen gjorde topografiske og geologiske undersøkelser i området Isfjorden, området sør for Kongsfjorden, og området rundt Woodfjorden. Ekspedisjonsskip var H.M.S Farm med støtte fra motorskøyta Laila.

Feltarbeid i mars - april 2013 på Nordenskiöld Land for å se om fjellrevens døgnaktivitet blir påvirket av snøskuterferdsel. Studieområdet ble delt i to, et med stor trafikk og ett med lite trafikk. I hver av de to områdene ble det satt ut ti fotobokser (kamerastasjoner) på reinsdyråte som automatisk tok bilde hvert femte minutt. Vi brukte andelen bilder med fjellrev på åtet gjennom døgnet for å sammenligne fjellrevens døgnaktivitet mellom områdene med ulik trafikkbelastning. Resultatene fra undersøkelsen viste at snøskutertrafikk endret døgnaktiviteten til fjellrev i studieområdene på Nordenskiöld Land. Studiet ble ledet av Eva Fuglei og Åshild Ø. Pedersen.

Feltarbeid i mars - april 2013 på Nordenskiöld Land for å se om fjellrevens døgnaktivitet blir påvirket av snøskuterferdsel. Studieområdet ble delt i to, et med stor trafikk og ett med lite trafikk. I hver av de to områdene ble det satt ut ti fotobokser (kamerastasjoner) på reinsdyråte som automatisk tok bilde hvert femte minutt. Vi brukte andelen bilder med fjellrev på åtet gjennom døgnet for å sammenligne fjellrevens døgnaktivitet mellom områdene med ulik trafikkbelastning. Resultatene fra undersøkelsen viste at snøskutertrafikk endret døgnaktiviteten til fjellrev i studieområdene på Nordenskiöld Land. Studiet ble ledet av Eva Fuglei og Åshild Ø. Pedersen.

Feltarbeid i mars - april 2013 på Nordenskiöld Land for å se om fjellrevens døgnaktivitet blir påvirket av snøskuterferdsel. Studieområdet ble delt i to, et med stor trafikk og ett med lite trafikk. I hver av de to områdene ble det satt ut ti fotobokser (kamerastasjoner) på reinsdyråte som automatisk tok bilde hvert femte minutt. Vi brukte andelen bilder med fjellrev på åtet gjennom døgnet for å sammenligne fjellrevens døgnaktivitet mellom områdene med ulik trafikkbelastning. Resultatene fra undersøkelsen viste at snøskutertrafikk endret døgnaktiviteten til fjellrev i studieområdene på Nordenskiöld Land. Studiet ble ledet av Eva Fuglei og Åshild Ø. Pedersen.

Feltarbeid i mars - april 2013 på Nordenskiöld Land for å se om fjellrevens døgnaktivitet blir påvirket av snøskuterferdsel. Studieområdet ble delt i to, et med stor trafikk og ett med lite trafikk. I hver av de to områdene ble det satt ut ti fotobokser (kamerastasjoner) på reinsdyråte som automatisk tok bilde hvert femte minutt. Vi brukte andelen bilder med fjellrev på åtet gjennom døgnet for å sammenligne fjellrevens døgnaktivitet mellom områdene med ulik trafikkbelastning. Resultatene fra undersøkelsen viste at snøskutertrafikk endret døgnaktiviteten til fjellrev i studieområdene på Nordenskiöld Land. Studiet ble ledet av Eva Fuglei og Åshild Ø. Pedersen.

Feltarbeid i mars - april 2013 på Nordenskiöld Land for å se om fjellrevens døgnaktivitet blir påvirket av snøskuterferdsel. Studieområdet ble delt i to, et med stor trafikk og ett med lite trafikk. I hver av de to områdene ble det satt ut ti fotobokser (kamerastasjoner) på reinsdyråte som automatisk tok bilde hvert femte minutt. Vi brukte andelen bilder med fjellrev på åtet gjennom døgnet for å sammenligne fjellrevens døgnaktivitet mellom områdene med ulik trafikkbelastning. Resultatene fra undersøkelsen viste at snøskutertrafikk endret døgnaktiviteten til fjellrev i studieområdene på Nordenskiöld Land. Studiet ble ledet av Eva Fuglei og Åshild Ø. Pedersen.

Feltarbeid i mars - april 2013 på Nordenskiöld Land for å se om fjellrevens døgnaktivitet blir påvirket av snøskuterferdsel. Studieområdet ble delt i to, et med stor trafikk og ett med lite trafikk. I hver av de to områdene ble det satt ut ti fotobokser (kamerastasjoner) på reinsdyråte som automatisk tok bilde hvert femte minutt. Vi brukte andelen bilder med fjellrev på åtet gjennom døgnet for å sammenligne fjellrevens døgnaktivitet mellom områdene med ulik trafikkbelastning. Resultatene fra undersøkelsen viste at snøskutertrafikk endret døgnaktiviteten til fjellrev i studieområdene på Nordenskiöld Land. Studiet ble ledet av Eva Fuglei og Åshild Ø. Pedersen.

Feltarbeid i mars - april 2013 på Nordenskiöld Land for å se om fjellrevens døgnaktivitet blir påvirket av snøskuterferdsel. Studieområdet ble delt i to, et med stor trafikk og ett med lite trafikk. I hver av de to områdene ble det satt ut ti fotobokser (kamerastasjoner) på reinsdyråte som automatisk tok bilde hvert femte minutt. Vi brukte andelen bilder med fjellrev på åtet gjennom døgnet for å sammenligne fjellrevens døgnaktivitet mellom områdene med ulik trafikkbelastning. Resultatene fra undersøkelsen viste at snøskutertrafikk endret døgnaktiviteten til fjellrev i studieområdene på Nordenskiöld Land. Studiet ble ledet av Eva Fuglei og Åshild Ø. Pedersen.