Fugleforskere i Kongsfjorden som fanger inn polarmåke på reir. De går i land på små holmer, teller antall egg i reiret, fjerner eggene forsiktig, og setter i en varmebag, og erstatter de med kopier av eggene, så settes det opp en felle med snøre for å fange måken når den kommer tilbake på reiret, noe som kan ta 25 minutter. I mellomtida må forskerne komme seg ut av synsvidden, og vente til måka er fanget. Måker som ikke er fanget før er enklere å fange. Måka holder seg helt i ro når den har fått strikk på nebbet og får en "pose" over hodet, mens det blir tatt ulike prøver: blodprøve, fjærprøver (sjekker isotoper). En blir målt og veid, og merker leses av, får merke om den ikke har. Det blir og festet på en lyslogger. Bonus om fuglen har en lyslogger festet. den blir erstattet av en ny, og den gamle kan avleses for data. Så blir måken sluppet fri, og eggene blir satt på plass, uten at noen skade er skjedd. Dyrevelferd er viktig, og alt gjøres så fort og skånsomt som mulig.

Fugleforskere i Kongsfjorden som fanger inn polarmåke på reir. De går i land på små holmer, teller antall egg i reiret, fjerner eggene forsiktig, og setter i en varmebag, og erstatter de med kopier av eggene, så settes det opp en felle med snøre for å fange måken når den kommer tilbake på reiret, noe som kan ta 25 minutter. I mellomtida må forskerne komme seg ut av synsvidden, og vente til måka er fanget. Måker som ikke er fanget før er enklere å fange. Måka holder seg helt i ro når den har fått strikk på nebbet og får en "pose" over hodet, mens det blir tatt ulike prøver: blodprøve, fjærprøver (sjekker isotoper). En blir målt og veid, og merker leses av, får merke om den ikke har. Det blir og festet på en lyslogger. Bonus om fuglen har en lyslogger festet. den blir erstattet av en ny, og den gamle kan avleses for data. Så blir måken sluppet fri, og eggene blir satt på plass, uten at noen skade er skjedd. Dyrevelferd er viktig, og alt gjøres så fort og skånsomt som mulig.

Overingeniør Anette Wold tar CTD-prøver (vannprøver) og prøver med Wp-2 nett i Kongsfjorden. Kongsfjorden er det perfekt laboratorium for studier av vannmassene. Det er her de varmere atlantiske vannmassene møter det kalde arktiske vannet. Global oppvarming gjør at fjorden blir stadig varmere. Det blir tatt vannprøver på ulike dyp, og planktonnett blir brukt for å fange inn de bittesmå planteplankton og dyreplankton artene som finnes nede i vannsøyla. Prøvene tas med på land til laboratoriet hvor de prekeveres til senere analyser. Det varmere vannet har allerede ført til at mer varmekjære dyreplankton som rauåta og krill har strømmet inn og erstattet de mer energirike arktiske dyreplanktonartene som ishavsåte og amfipoder, som trives i kaldere vannmasser.

Overingeniør Anette Wold tar CTD-prøver (vannprøver) og prøver med Wp-2 nett i Kongsfjorden. Kongsfjorden er det perfekt laboratorium for studier av vannmassene. Det er her de varmere atlantiske vannmassene møter det kalde arktiske vannet. Global oppvarming gjør at fjorden blir stadig varmere. Det blir tatt vannprøver på ulike dyp, og planktonnett blir brukt for å fange inn de bittesmå planteplankton og dyreplankton artene som finnes nede i vannsøyla. Prøvene tas med på land til laboratoriet hvor de prekeveres til senere analyser. Det varmere vannet har allerede ført til at mer varmekjære dyreplankton som rauåta og krill har strømmet inn og erstattet de mer energirike arktiske dyreplanktonartene som ishavsåte og amfipoder, som trives i kaldere vannmasser.

Overingeniør Anette Wold tar CTD-prøver (vannprøver) og prøver med Wp-2 nett i Kongsfjorden. Kongsfjorden er det perfekt laboratorium for studier av vannmassene. Det er her de varmere atlantiske vannmassene møter det kalde arktiske vannet. Global oppvarming gjør at fjorden blir stadig varmere. Det blir tatt vannprøver på ulike dyp, og planktonnett blir brukt for å fange inn de bittesmå planteplankton og dyreplankton artene som finnes nede i vannsøyla. Prøvene tas med på land til laboratoriet hvor de prekeveres til senere analyser. Det varmere vannet har allerede ført til at mer varmekjære dyreplankton som rauåta og krill har strømmet inn og erstattet de mer energirike arktiske dyreplanktonartene som ishavsåte og amfipoder, som trives i kaldere vannmasser.

Overingeniør Anette Wold tar CTD-prøver (vannprøver) og prøver med Wp-2 nett i Kongsfjorden. Kongsfjorden er det perfekt laboratorium for studier av vannmassene. Det er her de varmere atlantiske vannmassene møter det kalde arktiske vannet. Global oppvarming gjør at fjorden blir stadig varmere. Det blir tatt vannprøver på ulike dyp, og planktonnett blir brukt for å fange inn de bittesmå planteplankton og dyreplankton artene som finnes nede i vannsøyla. Prøvene tas med på land til laboratoriet hvor de prekeveres til senere analyser. Det varmere vannet har allerede ført til at mer varmekjære dyreplankton som rauåta og krill har strømmet inn og erstattet de mer energirike arktiske dyreplanktonartene som ishavsåte og amfipoder, som trives i kaldere vannmasser.

Overingeniør Anette Wold tar CTD-prøver (vannprøver) og prøver med Wp-2 nett i Kongsfjorden. Kongsfjorden er det perfekt laboratorium for studier av vannmassene. Det er her de varmere atlantiske vannmassene møter det kalde arktiske vannet. Global oppvarming gjør at fjorden blir stadig varmere. Det blir tatt vannprøver på ulike dyp, og planktonnett blir brukt for å fange inn de bittesmå planteplankton og dyreplankton artene som finnes nede i vannsøyla. Prøvene tas med på land til laboratoriet hvor de prekeveres til senere analyser. Det varmere vannet har allerede ført til at mer varmekjære dyreplankton som rauåta og krill har strømmet inn og erstattet de mer energirike arktiske dyreplanktonartene som ishavsåte og amfipoder, som trives i kaldere vannmasser.

Overingeniør Anette Wold tar CTD-prøver (vannprøver) og prøver med Wp-2 nett i Kongsfjorden. Kongsfjorden er det perfekt laboratorium for studier av vannmassene. Det er her de varmere atlantiske vannmassene møter det kalde arktiske vannet. Global oppvarming gjør at fjorden blir stadig varmere. Det blir tatt vannprøver på ulike dyp, og planktonnett blir brukt for å fange inn de bittesmå planteplankton og dyreplankton artene som finnes nede i vannsøyla. Prøvene tas med på land til laboratoriet hvor de prekeveres til senere analyser. Det varmere vannet har allerede ført til at mer varmekjære dyreplankton som rauåta og krill har strømmet inn og erstattet de mer energirike arktiske dyreplanktonartene som ishavsåte og amfipoder, som trives i kaldere vannmasser.

Overingeniør Anette Wold tar CTD-prøver (vannprøver) og prøver med Wp-2 nett i Kongsfjorden. Kongsfjorden er det perfekt laboratorium for studier av vannmassene. Det er her de varmere atlantiske vannmassene møter det kalde arktiske vannet. Global oppvarming gjør at fjorden blir stadig varmere. Det blir tatt vannprøver på ulike dyp, og planktonnett blir brukt for å fange inn de bittesmå planteplankton og dyreplankton artene som finnes nede i vannsøyla. Prøvene tas med på land til laboratoriet hvor de prekeveres til senere analyser. Det varmere vannet har allerede ført til at mer varmekjære dyreplankton som rauåta og krill har strømmet inn og erstattet de mer energirike arktiske dyreplanktonartene som ishavsåte og amfipoder, som trives i kaldere vannmasser.

Overingeniør Anette Wold tar CTD-prøver (vannprøver) og prøver med Wp-2 nett i Kongsfjorden. Kongsfjorden er det perfekt laboratorium for studier av vannmassene. Det er her de varmere atlantiske vannmassene møter det kalde arktiske vannet. Global oppvarming gjør at fjorden blir stadig varmere. Det blir tatt vannprøver på ulike dyp, og planktonnett blir brukt for å fange inn de bittesmå planteplankton og dyreplankton artene som finnes nede i vannsøyla. Prøvene tas med på land til laboratoriet hvor de prekeveres til senere analyser. Det varmere vannet har allerede ført til at mer varmekjære dyreplankton som rauåta og krill har strømmet inn og erstattet de mer energirike arktiske dyreplanktonartene som ishavsåte og amfipoder, som trives i kaldere vannmasser.

Overingeniør Anette Wold tar CTD-prøver (vannprøver) og prøver med Wp-2 nett i Kongsfjorden. Kongsfjorden er det perfekt laboratorium for studier av vannmassene. Det er her de varmere atlantiske vannmassene møter det kalde arktiske vannet. Global oppvarming gjør at fjorden blir stadig varmere. Det blir tatt vannprøver på ulike dyp, og planktonnett blir brukt for å fange inn de bittesmå planteplankton og dyreplankton artene som finnes nede i vannsøyla. Prøvene tas med på land til laboratoriet hvor de prekeveres til senere analyser. Det varmere vannet har allerede ført til at mer varmekjære dyreplankton som rauåta og krill har strømmet inn og erstattet de mer energirike arktiske dyreplanktonartene som ishavsåte og amfipoder, som trives i kaldere vannmasser.

Fugleforskere i Kongsfjorden som fanger inn polarmåke på reir. De går i land på små holmer, teller antall egg i reiret, fjerner eggene forsiktig, og setter i en varmebag, og erstatter de med kopier av eggene, så settes det opp en felle med snøre for å fange måken når den kommer tilbake på reiret, noe som kan ta 25 minutter. I mellomtida må forskerne komme seg ut av synsvidden, og vente til måka er fanget. Måker som ikke er fanget før er enklere å fange. Måka holder seg helt i ro når den har fått strikk på nebbet og får en "pose" over hodet, mens det blir tatt ulike prøver: blodprøve, fjærprøver (sjekker isotoper). En blir målt og veid, og merker leses av, får merke om den ikke har. Det blir og festet på en lyslogger. Bonus om fuglen har en lyslogger festet. den blir erstattet av en ny, og den gamle kan avleses for data. Så blir måken sluppet fri, og eggene blir satt på plass, uten at noen skade er skjedd. Dyrevelferd er viktig, og alt gjøres så fort og skånsomt som mulig.

Fugleforskere i Kongsfjorden som fanger inn polarmåke på reir. De går i land på små holmer, teller antall egg i reiret, fjerner eggene forsiktig, og setter i en varmebag, og erstatter de med kopier av eggene, så settes det opp en felle med snøre for å fange måken når den kommer tilbake på reiret, noe som kan ta 25 minutter. I mellomtida må forskerne komme seg ut av synsvidden, og vente til måka er fanget. Måker som ikke er fanget før er enklere å fange. Måka holder seg helt i ro når den har fått strikk på nebbet og får en "pose" over hodet, mens det blir tatt ulike prøver: blodprøve, fjærprøver (sjekker isotoper). En blir målt og veid, og merker leses av, får merke om den ikke har. Det blir og festet på en lyslogger. Bonus om fuglen har en lyslogger festet. den blir erstattet av en ny, og den gamle kan avleses for data. Så blir måken sluppet fri, og eggene blir satt på plass, uten at noen skade er skjedd. Dyrevelferd er viktig, og alt gjøres så fort og skånsomt som mulig.

Fugleforskere i Kongsfjorden som fanger inn polarmåke på reir. De går i land på små holmer, teller antall egg i reiret, fjerner eggene forsiktig, og setter i en varmebag, og erstatter de med kopier av eggene, så settes det opp en felle med snøre for å fange måken når den kommer tilbake på reiret, noe som kan ta 25 minutter. I mellomtida må forskerne komme seg ut av synsvidden, og vente til måka er fanget. Måker som ikke er fanget før er enklere å fange. Måka holder seg helt i ro når den har fått strikk på nebbet og får en "pose" over hodet, mens det blir tatt ulike prøver: blodprøve, fjærprøver (sjekker isotoper). En blir målt og veid, og merker leses av, får merke om den ikke har. Det blir og festet på en lyslogger. Bonus om fuglen har en lyslogger festet. den blir erstattet av en ny, og den gamle kan avleses for data. Så blir måken sluppet fri, og eggene blir satt på plass, uten at noen skade er skjedd. Dyrevelferd er viktig, og alt gjøres så fort og skånsomt som mulig.

Fugleforskere i Kongsfjorden som fanger inn polarmåke på reir. De går i land på små holmer, teller antall egg i reiret, fjerner eggene forsiktig, og setter i en varmebag, og erstatter de med kopier av eggene, så settes det opp en felle med snøre for å fange måken når den kommer tilbake på reiret, noe som kan ta 25 minutter. I mellomtida må forskerne komme seg ut av synsvidden, og vente til måka er fanget. Måker som ikke er fanget før er enklere å fange. Måka holder seg helt i ro når den har fått strikk på nebbet og får en "pose" over hodet, mens det blir tatt ulike prøver: blodprøve, fjærprøver (sjekker isotoper). En blir målt og veid, og merker leses av, får merke om den ikke har. Det blir og festet på en lyslogger. Bonus om fuglen har en lyslogger festet. den blir erstattet av en ny, og den gamle kan avleses for data. Så blir måken sluppet fri, og eggene blir satt på plass, uten at noen skade er skjedd. Dyrevelferd er viktig, og alt gjøres så fort og skånsomt som mulig.

Fugleforskere i Kongsfjorden som fanger inn polarmåke på reir. De går i land på små holmer, teller antall egg i reiret, fjerner eggene forsiktig, og setter i en varmebag, og erstatter de med kopier av eggene, så settes det opp en felle med snøre for å fange måken når den kommer tilbake på reiret, noe som kan ta 25 minutter. I mellomtida må forskerne komme seg ut av synsvidden, og vente til måka er fanget. Måker som ikke er fanget før er enklere å fange. Måka holder seg helt i ro når den har fått strikk på nebbet og får en "pose" over hodet, mens det blir tatt ulike prøver: blodprøve, fjærprøver (sjekker isotoper). En blir målt og veid, og merker leses av, får merke om den ikke har. Det blir og festet på en lyslogger. Bonus om fuglen har en lyslogger festet. den blir erstattet av en ny, og den gamle kan avleses for data. Så blir måken sluppet fri, og eggene blir satt på plass, uten at noen skade er skjedd. Dyrevelferd er viktig, og alt gjøres så fort og skånsomt som mulig.

-

Wooden boat remains on the beach at Fredheim, Svalbard.

Wooden boat remains on the beach at Fredheim, Svalbard.

Wooden boat remains on the beach at Fredheim, Svalbard.

Wooden boat remains on the beach at Fredheim, Svalbard.

Wooden boat remains on the beach at Fredheim, Svalbard.

Wooden boat remains on the beach at Fredheim, Svalbard.

Wooden boat remains on the beach at Fredheim, Svalbard.

Wooden boat remains on the beach at Fredheim, Svalbard.