Are you sure you want to delete this item? Are you sure you want to delete these 0 items?

Download

Oops! Something went wrong! It doesn't appear to have affected your data. Please notify your system administrator if the problem persists. Access denied
Your session was expired. Page will be reloaded.

Processing...

Your assets are ready. If the download does not start automatically, click Download.

Add assets to album

  • NP080065.jpg
    Bildet (88A) er fra en upublisert beskrivelse av ekspedisjonen til Svalbard i 1921. Det er skrevet ned av Charles Sutherland Elton mellom 1978 og 1983. Det finnes tre eksemplarer av beskrivelsen: en på Norsk Polarinstitutts bibliotek, en på Scott Polar Research Institute, Cambridge, England og en forble i hans egen posesjon. Han kalles for gründeren til modern økologi og han var sterkt preget av Robert Colletts "Norges Pattedyr". Teksten under bilde: Caulking the dinghy, "Bruce City". L. to r.: Longstaff, Walton, C.S.E. Petunia Bay beyond.
  • NP080050.jpg
    Bildet (40A) er fra en upublisert beskrivelse av ekspedisjonen til Svalbard i 1921. Det er skrevet ned av Charles Sutherland Elton mellom 1978 og 1983. Det finnes tre eksemplarer av beskrivelsen: en på Norsk Polarinstitutts bibliotek, en på Scott Polar Research Institute, Cambridge, England og en forble i hans egen posesjon. Han kalles for gründeren til modern økologi og han var sterkt preget av Robert Colletts "Norges Pattedyr". Teksten under bilde: Sailing to land at Richard Lagoon, Prince Charles Foreland, 30 June 1921. Glen MacKenzie can be seen. (Photo J.D. Brown).
  • NP080048.jpg
    Bildet (34B) er fra en upublisert beskrivelse av ekspedisjonen til Svalbard i 1921. Det er skrevet ned av Charles Sutherland Elton mellom 1978 og 1983. Det finnes tre eksemplarer av beskrivelsen: en på Norsk Polarinstitutts bibliotek, en på Scott Polar Research Institute, Cambridge, England og en forble i hans egen posesjon. Han kalles for gründeren til modern økologi og han var sterkt preget av Robert Colletts "Norges Pattedyr". Teksten under bilde: Boat Party going to Gips Valley, Icefjord, 26 June 1921. L. to r.: Paget Wilkes, Summerhayes, Ice Pilot, Binney, Gordon, Jourdain, Elton, Brown. (Photographer unknown)
  • NP080020.jpg
    tekst bak på bildet: Kings Bay
  • NP079063.JPG
    Fugleforskere i Kongsfjorden som fanger inn polarmåke på reir. De går i land på små holmer, teller antall egg i reiret, fjerner eggene forsiktig, og setter i en varmebag, og erstatter de med kopier av eggene, så settes det opp en felle med snøre for å fange måken når den kommer tilbake på reiret, noe som kan ta 25 minutter. I mellomtida må forskerne komme seg ut av synsvidden, og vente til måka er fanget. Måker som ikke er fanget før er enklere å fange. Måka holder seg helt i ro når den har fått strikk på nebbet og får en "pose" over hodet, mens det blir tatt ulike prøver: blodprøve, fjærprøver (sjekker isotoper). En blir målt og veid, og merker leses av, får merke om den ikke har. Det blir og festet på en lyslogger. Bonus om fuglen har en lyslogger festet. den blir erstattet av en ny, og den gamle kan avleses for data. Så blir måken sluppet fri, og eggene blir satt på plass, uten at noen skade er skjedd. Dyrevelferd er viktig, og alt gjøres så fort og skånsomt som mulig.
  • NP079037.JPG
    Fugleforskere i Kongsfjorden som fanger inn polarmåke på reir. De går i land på små holmer, teller antall egg i reiret, fjerner eggene forsiktig, og setter i en varmebag, og erstatter de med kopier av eggene, så settes det opp en felle med snøre for å fange måken når den kommer tilbake på reiret, noe som kan ta 25 minutter. I mellomtida må forskerne komme seg ut av synsvidden, og vente til måka er fanget. Måker som ikke er fanget før er enklere å fange. Måka holder seg helt i ro når den har fått strikk på nebbet og får en "pose" over hodet, mens det blir tatt ulike prøver: blodprøve, fjærprøver (sjekker isotoper). En blir målt og veid, og merker leses av, får merke om den ikke har. Det blir og festet på en lyslogger. Bonus om fuglen har en lyslogger festet. den blir erstattet av en ny, og den gamle kan avleses for data. Så blir måken sluppet fri, og eggene blir satt på plass, uten at noen skade er skjedd. Dyrevelferd er viktig, og alt gjøres så fort og skånsomt som mulig.
  • NP078996.jpg
    Overingeniør Anette Wold tar CTD-prøver (vannprøver) og prøver med Wp-2 nett i Kongsfjorden. Kongsfjorden er det perfekt laboratorium for studier av vannmassene. Det er her de varmere atlantiske vannmassene møter det kalde arktiske vannet. Global oppvarming gjør at fjorden blir stadig varmere. Det blir tatt vannprøver på ulike dyp, og planktonnett blir brukt for å fange inn de bittesmå planteplankton og dyreplankton artene som finnes nede i vannsøyla. Prøvene tas med på land til laboratoriet hvor de prekeveres til senere analyser. Det varmere vannet har allerede ført til at mer varmekjære dyreplankton som rauåta og krill har strømmet inn og erstattet de mer energirike arktiske dyreplanktonartene som ishavsåte og amfipoder, som trives i kaldere vannmasser.
  • NP078997.jpg
    Overingeniør Anette Wold tar CTD-prøver (vannprøver) og prøver med Wp-2 nett i Kongsfjorden. Kongsfjorden er det perfekt laboratorium for studier av vannmassene. Det er her de varmere atlantiske vannmassene møter det kalde arktiske vannet. Global oppvarming gjør at fjorden blir stadig varmere. Det blir tatt vannprøver på ulike dyp, og planktonnett blir brukt for å fange inn de bittesmå planteplankton og dyreplankton artene som finnes nede i vannsøyla. Prøvene tas med på land til laboratoriet hvor de prekeveres til senere analyser. Det varmere vannet har allerede ført til at mer varmekjære dyreplankton som rauåta og krill har strømmet inn og erstattet de mer energirike arktiske dyreplanktonartene som ishavsåte og amfipoder, som trives i kaldere vannmasser.
  • NP078998.jpg
    Overingeniør Anette Wold tar CTD-prøver (vannprøver) og prøver med Wp-2 nett i Kongsfjorden. Kongsfjorden er det perfekt laboratorium for studier av vannmassene. Det er her de varmere atlantiske vannmassene møter det kalde arktiske vannet. Global oppvarming gjør at fjorden blir stadig varmere. Det blir tatt vannprøver på ulike dyp, og planktonnett blir brukt for å fange inn de bittesmå planteplankton og dyreplankton artene som finnes nede i vannsøyla. Prøvene tas med på land til laboratoriet hvor de prekeveres til senere analyser. Det varmere vannet har allerede ført til at mer varmekjære dyreplankton som rauåta og krill har strømmet inn og erstattet de mer energirike arktiske dyreplanktonartene som ishavsåte og amfipoder, som trives i kaldere vannmasser.
  • NP078993.JPG
    Overingeniør Anette Wold tar CTD-prøver (vannprøver) og prøver med Wp-2 nett i Kongsfjorden. Kongsfjorden er det perfekt laboratorium for studier av vannmassene. Det er her de varmere atlantiske vannmassene møter det kalde arktiske vannet. Global oppvarming gjør at fjorden blir stadig varmere. Det blir tatt vannprøver på ulike dyp, og planktonnett blir brukt for å fange inn de bittesmå planteplankton og dyreplankton artene som finnes nede i vannsøyla. Prøvene tas med på land til laboratoriet hvor de prekeveres til senere analyser. Det varmere vannet har allerede ført til at mer varmekjære dyreplankton som rauåta og krill har strømmet inn og erstattet de mer energirike arktiske dyreplanktonartene som ishavsåte og amfipoder, som trives i kaldere vannmasser.
  • NP079004.JPG
    Overingeniør Anette Wold tar CTD-prøver (vannprøver) og prøver med Wp-2 nett i Kongsfjorden. Kongsfjorden er det perfekt laboratorium for studier av vannmassene. Det er her de varmere atlantiske vannmassene møter det kalde arktiske vannet. Global oppvarming gjør at fjorden blir stadig varmere. Det blir tatt vannprøver på ulike dyp, og planktonnett blir brukt for å fange inn de bittesmå planteplankton og dyreplankton artene som finnes nede i vannsøyla. Prøvene tas med på land til laboratoriet hvor de prekeveres til senere analyser. Det varmere vannet har allerede ført til at mer varmekjære dyreplankton som rauåta og krill har strømmet inn og erstattet de mer energirike arktiske dyreplanktonartene som ishavsåte og amfipoder, som trives i kaldere vannmasser.
  • NP079000.JPG
    Overingeniør Anette Wold tar CTD-prøver (vannprøver) og prøver med Wp-2 nett i Kongsfjorden. Kongsfjorden er det perfekt laboratorium for studier av vannmassene. Det er her de varmere atlantiske vannmassene møter det kalde arktiske vannet. Global oppvarming gjør at fjorden blir stadig varmere. Det blir tatt vannprøver på ulike dyp, og planktonnett blir brukt for å fange inn de bittesmå planteplankton og dyreplankton artene som finnes nede i vannsøyla. Prøvene tas med på land til laboratoriet hvor de prekeveres til senere analyser. Det varmere vannet har allerede ført til at mer varmekjære dyreplankton som rauåta og krill har strømmet inn og erstattet de mer energirike arktiske dyreplanktonartene som ishavsåte og amfipoder, som trives i kaldere vannmasser.
  • NP079002.JPG
    Overingeniør Anette Wold tar CTD-prøver (vannprøver) og prøver med Wp-2 nett i Kongsfjorden. Kongsfjorden er det perfekt laboratorium for studier av vannmassene. Det er her de varmere atlantiske vannmassene møter det kalde arktiske vannet. Global oppvarming gjør at fjorden blir stadig varmere. Det blir tatt vannprøver på ulike dyp, og planktonnett blir brukt for å fange inn de bittesmå planteplankton og dyreplankton artene som finnes nede i vannsøyla. Prøvene tas med på land til laboratoriet hvor de prekeveres til senere analyser. Det varmere vannet har allerede ført til at mer varmekjære dyreplankton som rauåta og krill har strømmet inn og erstattet de mer energirike arktiske dyreplanktonartene som ishavsåte og amfipoder, som trives i kaldere vannmasser.
  • NP079003.JPG
    Overingeniør Anette Wold tar CTD-prøver (vannprøver) og prøver med Wp-2 nett i Kongsfjorden. Kongsfjorden er det perfekt laboratorium for studier av vannmassene. Det er her de varmere atlantiske vannmassene møter det kalde arktiske vannet. Global oppvarming gjør at fjorden blir stadig varmere. Det blir tatt vannprøver på ulike dyp, og planktonnett blir brukt for å fange inn de bittesmå planteplankton og dyreplankton artene som finnes nede i vannsøyla. Prøvene tas med på land til laboratoriet hvor de prekeveres til senere analyser. Det varmere vannet har allerede ført til at mer varmekjære dyreplankton som rauåta og krill har strømmet inn og erstattet de mer energirike arktiske dyreplanktonartene som ishavsåte og amfipoder, som trives i kaldere vannmasser.
  • NP078999.JPG
    Overingeniør Anette Wold tar CTD-prøver (vannprøver) og prøver med Wp-2 nett i Kongsfjorden. Kongsfjorden er det perfekt laboratorium for studier av vannmassene. Det er her de varmere atlantiske vannmassene møter det kalde arktiske vannet. Global oppvarming gjør at fjorden blir stadig varmere. Det blir tatt vannprøver på ulike dyp, og planktonnett blir brukt for å fange inn de bittesmå planteplankton og dyreplankton artene som finnes nede i vannsøyla. Prøvene tas med på land til laboratoriet hvor de prekeveres til senere analyser. Det varmere vannet har allerede ført til at mer varmekjære dyreplankton som rauåta og krill har strømmet inn og erstattet de mer energirike arktiske dyreplanktonartene som ishavsåte og amfipoder, som trives i kaldere vannmasser.
  • NP079062.JPG
    Fugleforskere i Kongsfjorden som fanger inn polarmåke på reir. De går i land på små holmer, teller antall egg i reiret, fjerner eggene forsiktig, og setter i en varmebag, og erstatter de med kopier av eggene, så settes det opp en felle med snøre for å fange måken når den kommer tilbake på reiret, noe som kan ta 25 minutter. I mellomtida må forskerne komme seg ut av synsvidden, og vente til måka er fanget. Måker som ikke er fanget før er enklere å fange. Måka holder seg helt i ro når den har fått strikk på nebbet og får en "pose" over hodet, mens det blir tatt ulike prøver: blodprøve, fjærprøver (sjekker isotoper). En blir målt og veid, og merker leses av, får merke om den ikke har. Det blir og festet på en lyslogger. Bonus om fuglen har en lyslogger festet. den blir erstattet av en ny, og den gamle kan avleses for data. Så blir måken sluppet fri, og eggene blir satt på plass, uten at noen skade er skjedd. Dyrevelferd er viktig, og alt gjøres så fort og skånsomt som mulig.
  • NP079016.JPG
    Fugleforskere i Kongsfjorden som fanger inn polarmåke på reir. De går i land på små holmer, teller antall egg i reiret, fjerner eggene forsiktig, og setter i en varmebag, og erstatter de med kopier av eggene, så settes det opp en felle med snøre for å fange måken når den kommer tilbake på reiret, noe som kan ta 25 minutter. I mellomtida må forskerne komme seg ut av synsvidden, og vente til måka er fanget. Måker som ikke er fanget før er enklere å fange. Måka holder seg helt i ro når den har fått strikk på nebbet og får en "pose" over hodet, mens det blir tatt ulike prøver: blodprøve, fjærprøver (sjekker isotoper). En blir målt og veid, og merker leses av, får merke om den ikke har. Det blir og festet på en lyslogger. Bonus om fuglen har en lyslogger festet. den blir erstattet av en ny, og den gamle kan avleses for data. Så blir måken sluppet fri, og eggene blir satt på plass, uten at noen skade er skjedd. Dyrevelferd er viktig, og alt gjøres så fort og skånsomt som mulig.
  • NP079061.JPG
    Fugleforskere i Kongsfjorden som fanger inn polarmåke på reir. De går i land på små holmer, teller antall egg i reiret, fjerner eggene forsiktig, og setter i en varmebag, og erstatter de med kopier av eggene, så settes det opp en felle med snøre for å fange måken når den kommer tilbake på reiret, noe som kan ta 25 minutter. I mellomtida må forskerne komme seg ut av synsvidden, og vente til måka er fanget. Måker som ikke er fanget før er enklere å fange. Måka holder seg helt i ro når den har fått strikk på nebbet og får en "pose" over hodet, mens det blir tatt ulike prøver: blodprøve, fjærprøver (sjekker isotoper). En blir målt og veid, og merker leses av, får merke om den ikke har. Det blir og festet på en lyslogger. Bonus om fuglen har en lyslogger festet. den blir erstattet av en ny, og den gamle kan avleses for data. Så blir måken sluppet fri, og eggene blir satt på plass, uten at noen skade er skjedd. Dyrevelferd er viktig, og alt gjøres så fort og skånsomt som mulig.
  • NP079059.JPG
    Fugleforskere i Kongsfjorden som fanger inn polarmåke på reir. De går i land på små holmer, teller antall egg i reiret, fjerner eggene forsiktig, og setter i en varmebag, og erstatter de med kopier av eggene, så settes det opp en felle med snøre for å fange måken når den kommer tilbake på reiret, noe som kan ta 25 minutter. I mellomtida må forskerne komme seg ut av synsvidden, og vente til måka er fanget. Måker som ikke er fanget før er enklere å fange. Måka holder seg helt i ro når den har fått strikk på nebbet og får en "pose" over hodet, mens det blir tatt ulike prøver: blodprøve, fjærprøver (sjekker isotoper). En blir målt og veid, og merker leses av, får merke om den ikke har. Det blir og festet på en lyslogger. Bonus om fuglen har en lyslogger festet. den blir erstattet av en ny, og den gamle kan avleses for data. Så blir måken sluppet fri, og eggene blir satt på plass, uten at noen skade er skjedd. Dyrevelferd er viktig, og alt gjøres så fort og skånsomt som mulig.
  • NP079058.JPG
    Fugleforskere i Kongsfjorden som fanger inn polarmåke på reir. De går i land på små holmer, teller antall egg i reiret, fjerner eggene forsiktig, og setter i en varmebag, og erstatter de med kopier av eggene, så settes det opp en felle med snøre for å fange måken når den kommer tilbake på reiret, noe som kan ta 25 minutter. I mellomtida må forskerne komme seg ut av synsvidden, og vente til måka er fanget. Måker som ikke er fanget før er enklere å fange. Måka holder seg helt i ro når den har fått strikk på nebbet og får en "pose" over hodet, mens det blir tatt ulike prøver: blodprøve, fjærprøver (sjekker isotoper). En blir målt og veid, og merker leses av, får merke om den ikke har. Det blir og festet på en lyslogger. Bonus om fuglen har en lyslogger festet. den blir erstattet av en ny, og den gamle kan avleses for data. Så blir måken sluppet fri, og eggene blir satt på plass, uten at noen skade er skjedd. Dyrevelferd er viktig, og alt gjøres så fort og skånsomt som mulig.
  • NP078738.JPG
    Wooden boat remains on the beach at Fredheim, Svalbard.
  • NP078735.JPG
    Wooden boat remains on the beach at Fredheim, Svalbard.
  • NP078736.JPG
    Wooden boat remains on the beach at Fredheim, Svalbard.
  • NP078737.JPG
    Wooden boat remains on the beach at Fredheim, Svalbard.
  • NP078732.JPG
    Wooden boat remains on the beach at Fredheim, Svalbard.