Er du sikker på at du vil slette dette elementet? Er du sikker på at du vil slette disse 0 elementer?

Last ned

Ops! Noe gikk visst galt. Det ser ikke ut til å ha påvirket dataene dine. Gi beskjed til systemansvarlig dersom problemet fortsetter. Ingen tilgang
Sesjonen utløp. Siden vil bli lastet på nytt.

Behandler...

Filene er klare. Hvis nedlastingen ikke starter av seg selv, klikk på Last ned.

Legg objekter til album

  • NP083136.JPG
    Kommunikasjonsrådgiver og fotoarkivar Ann Kristin Balto er med sjøfuglforskere på feltarbeid i Kongsfjorden, hvor hun dokumenterer og lager saker for web.
  • NP082934.jpeg
    Jack og David Schecter journalist fra CBS i Ny Ålesund september 2023.
  • NP083089.jpg
  • NP082103.jpg
    "Aurora"
  • NP082104.jpg
    Tar sjøvannprøver med "Aurora".
  • NP082105.jpg
    Tar sjøvannprøver med "Aurora".
  • NP082106.jpg
    Tar sjøvannprøver med "Aurora".
  • NP082107.jpg
    Nils Gullestad og hans kone leser sjømålinger.
  • NP080137.jpg
    Supplering fra Per Kyrre Reymert (2023): Telt folk, båter og tønner på stranden i Peirsonhamna. Havnekranen på brinken midt på bildet. Northern Exploration Company’s marmorbrudd i London på Blomstrandhalvøya. 1912. Skannene til bildene samt CV til Alf Frantzen ble gitt til NP av hans oldebarn Christine Frogner Brath. Alf Frantzen var utdannet ingeniør og var günder og investor i forskjellige materialprosesseringsbedrifter. Fra 1912 til 1932 var Frantzens fokus på Svalbard med handel i mineraler og salg av fangst fra Svalbard. I 1919 opprettet han «Spitsbergen Kull og Mineral-Aktieselskabet» og innen samme året hadde han sikret seg store områder på Svalbard, med tanke på mineralsøking og eventuell utvinning. Alle områdene ble besatt og dens rettighetene solgt til «Northern Exploration Company» før Svalbard traktaten ble undertegnet. Frantzen inntok en styreposisjon i selve firmaet og forhandlet for at den Norske Staten skulle kjøpe «Northern Exploration Company», som skjedde i 1932.
  • NP080119.jpg
    Supplering fra Per Kyrre Reymert (2023): Utstyr og robåt på stranden i Peirsonhamna, Northern Exploration Company’s marmorbrudd i London på Blomstrandhalvøya. 1912. Skannene til bildene samt CV til Alf Frantzen ble gitt til NP av hans oldebarn Christine Frogner Brath. Alf Frantzen var utdannet ingeniør og var günder og investor i forskjellige materialprosesseringsbedrifter. Fra 1912 til 1932 var Frantzens fokus på Svalbard med handel i mineraler og salg av fangst fra Svalbard. I 1919 opprettet han «Spitsbergen Kull og Mineral-Aktieselskabet» og innen samme året hadde han sikret seg store områder på Svalbard, med tanke på mineralsøking og eventuell utvinning. Alle områdene ble besatt og dens rettighetene solgt til «Northern Exploration Company» før Svalbard traktaten ble undertegnet. Frantzen inntok en styreposisjon i selve firmaet og forhandlet for at den Norske Staten skulle kjøpe «Northern Exploration Company», som skjedde i 1932.
  • NP080065.jpg
    Bildet (88A) er fra en upublisert beskrivelse av ekspedisjonen til Svalbard i 1921. Det er skrevet ned av Charles Sutherland Elton mellom 1978 og 1983. Det finnes tre eksemplarer av beskrivelsen: en på Norsk Polarinstitutts bibliotek, en på Scott Polar Research Institute, Cambridge, England og en forble i hans egen posesjon. Han kalles for gründeren til modern økologi og han var sterkt preget av Robert Colletts "Norges Pattedyr". Teksten under bilde: Caulking the dinghy, "Bruce City". L. to r.: Longstaff, Walton, C.S.E. Petunia Bay beyond.
  • NP080050.jpg
    Bildet (40A) er fra en upublisert beskrivelse av ekspedisjonen til Svalbard i 1921. Det er skrevet ned av Charles Sutherland Elton mellom 1978 og 1983. Det finnes tre eksemplarer av beskrivelsen: en på Norsk Polarinstitutts bibliotek, en på Scott Polar Research Institute, Cambridge, England og en forble i hans egen posesjon. Han kalles for gründeren til modern økologi og han var sterkt preget av Robert Colletts "Norges Pattedyr". Teksten under bilde: Sailing to land at Richard Lagoon, Prince Charles Foreland, 30 June 1921. Glen MacKenzie can be seen. (Photo J.D. Brown).
  • NP081698.jpg
    Museum i Longyearbyen med tema luftfarts-ekspedisjoner. Stort fokus på Umberto Nobile.
  • NP080048.jpg
    Bildet (34B) er fra en upublisert beskrivelse av ekspedisjonen til Svalbard i 1921. Det er skrevet ned av Charles Sutherland Elton mellom 1978 og 1983. Det finnes tre eksemplarer av beskrivelsen: en på Norsk Polarinstitutts bibliotek, en på Scott Polar Research Institute, Cambridge, England og en forble i hans egen posesjon. Han kalles for gründeren til modern økologi og han var sterkt preget av Robert Colletts "Norges Pattedyr". Teksten under bilde: Boat Party going to Gips Valley, Icefjord, 26 June 1921. L. to r.: Paget Wilkes, Summerhayes, Ice Pilot, Binney, Gordon, Jourdain, Elton, Brown. (Photographer unknown)
  • NP080020.jpg
    tekst bak på bildet: Kings Bay
  • NP079063.JPG
    Fugleforskere i Kongsfjorden som fanger inn polarmåke på reir. De går i land på små holmer, teller antall egg i reiret, fjerner eggene forsiktig, og setter i en varmebag, og erstatter de med kopier av eggene, så settes det opp en felle med snøre for å fange måken når den kommer tilbake på reiret, noe som kan ta 25 minutter. I mellomtida må forskerne komme seg ut av synsvidden, og vente til måka er fanget. Måker som ikke er fanget før er enklere å fange. Måka holder seg helt i ro når den har fått strikk på nebbet og får en "pose" over hodet, mens det blir tatt ulike prøver: blodprøve, fjærprøver (sjekker isotoper). En blir målt og veid, og merker leses av, får merke om den ikke har. Det blir og festet på en lyslogger. Bonus om fuglen har en lyslogger festet. den blir erstattet av en ny, og den gamle kan avleses for data. Så blir måken sluppet fri, og eggene blir satt på plass, uten at noen skade er skjedd. Dyrevelferd er viktig, og alt gjøres så fort og skånsomt som mulig.
  • NP079037.JPG
    Fugleforskere i Kongsfjorden som fanger inn polarmåke på reir. De går i land på små holmer, teller antall egg i reiret, fjerner eggene forsiktig, og setter i en varmebag, og erstatter de med kopier av eggene, så settes det opp en felle med snøre for å fange måken når den kommer tilbake på reiret, noe som kan ta 25 minutter. I mellomtida må forskerne komme seg ut av synsvidden, og vente til måka er fanget. Måker som ikke er fanget før er enklere å fange. Måka holder seg helt i ro når den har fått strikk på nebbet og får en "pose" over hodet, mens det blir tatt ulike prøver: blodprøve, fjærprøver (sjekker isotoper). En blir målt og veid, og merker leses av, får merke om den ikke har. Det blir og festet på en lyslogger. Bonus om fuglen har en lyslogger festet. den blir erstattet av en ny, og den gamle kan avleses for data. Så blir måken sluppet fri, og eggene blir satt på plass, uten at noen skade er skjedd. Dyrevelferd er viktig, og alt gjøres så fort og skånsomt som mulig.
  • NP078996.jpg
    Overingeniør Anette Wold tar CTD-prøver (vannprøver) og prøver med Wp-2 nett i Kongsfjorden. Kongsfjorden er det perfekt laboratorium for studier av vannmassene. Det er her de varmere atlantiske vannmassene møter det kalde arktiske vannet. Global oppvarming gjør at fjorden blir stadig varmere. Det blir tatt vannprøver på ulike dyp, og planktonnett blir brukt for å fange inn de bittesmå planteplankton og dyreplankton artene som finnes nede i vannsøyla. Prøvene tas med på land til laboratoriet hvor de prekeveres til senere analyser. Det varmere vannet har allerede ført til at mer varmekjære dyreplankton som rauåta og krill har strømmet inn og erstattet de mer energirike arktiske dyreplanktonartene som ishavsåte og amfipoder, som trives i kaldere vannmasser.
  • NP078997.jpg
    Overingeniør Anette Wold tar CTD-prøver (vannprøver) og prøver med Wp-2 nett i Kongsfjorden. Kongsfjorden er det perfekt laboratorium for studier av vannmassene. Det er her de varmere atlantiske vannmassene møter det kalde arktiske vannet. Global oppvarming gjør at fjorden blir stadig varmere. Det blir tatt vannprøver på ulike dyp, og planktonnett blir brukt for å fange inn de bittesmå planteplankton og dyreplankton artene som finnes nede i vannsøyla. Prøvene tas med på land til laboratoriet hvor de prekeveres til senere analyser. Det varmere vannet har allerede ført til at mer varmekjære dyreplankton som rauåta og krill har strømmet inn og erstattet de mer energirike arktiske dyreplanktonartene som ishavsåte og amfipoder, som trives i kaldere vannmasser.
  • NP078998.jpg
    Overingeniør Anette Wold tar CTD-prøver (vannprøver) og prøver med Wp-2 nett i Kongsfjorden. Kongsfjorden er det perfekt laboratorium for studier av vannmassene. Det er her de varmere atlantiske vannmassene møter det kalde arktiske vannet. Global oppvarming gjør at fjorden blir stadig varmere. Det blir tatt vannprøver på ulike dyp, og planktonnett blir brukt for å fange inn de bittesmå planteplankton og dyreplankton artene som finnes nede i vannsøyla. Prøvene tas med på land til laboratoriet hvor de prekeveres til senere analyser. Det varmere vannet har allerede ført til at mer varmekjære dyreplankton som rauåta og krill har strømmet inn og erstattet de mer energirike arktiske dyreplanktonartene som ishavsåte og amfipoder, som trives i kaldere vannmasser.
  • NP_kart_S_1998_BL_130.jpg
    Med båt over Adventfjorden. Fottur til Tenoren.
  • NP_kart_S_1998_BL_114.jpg
    Med båt over Adventfjorden. Fottur til Tenoren.
  • NP_kart_S_1998_BL_129.jpg
    Med båt over Adventfjorden. Fottur til Tenoren.
  • NP078993.JPG
    Overingeniør Anette Wold tar CTD-prøver (vannprøver) og prøver med Wp-2 nett i Kongsfjorden. Kongsfjorden er det perfekt laboratorium for studier av vannmassene. Det er her de varmere atlantiske vannmassene møter det kalde arktiske vannet. Global oppvarming gjør at fjorden blir stadig varmere. Det blir tatt vannprøver på ulike dyp, og planktonnett blir brukt for å fange inn de bittesmå planteplankton og dyreplankton artene som finnes nede i vannsøyla. Prøvene tas med på land til laboratoriet hvor de prekeveres til senere analyser. Det varmere vannet har allerede ført til at mer varmekjære dyreplankton som rauåta og krill har strømmet inn og erstattet de mer energirike arktiske dyreplanktonartene som ishavsåte og amfipoder, som trives i kaldere vannmasser.
  • NP079004.JPG
    Overingeniør Anette Wold tar CTD-prøver (vannprøver) og prøver med Wp-2 nett i Kongsfjorden. Kongsfjorden er det perfekt laboratorium for studier av vannmassene. Det er her de varmere atlantiske vannmassene møter det kalde arktiske vannet. Global oppvarming gjør at fjorden blir stadig varmere. Det blir tatt vannprøver på ulike dyp, og planktonnett blir brukt for å fange inn de bittesmå planteplankton og dyreplankton artene som finnes nede i vannsøyla. Prøvene tas med på land til laboratoriet hvor de prekeveres til senere analyser. Det varmere vannet har allerede ført til at mer varmekjære dyreplankton som rauåta og krill har strømmet inn og erstattet de mer energirike arktiske dyreplanktonartene som ishavsåte og amfipoder, som trives i kaldere vannmasser.