Drivis ved Grønland

Som et prosjekt under ICE økosystemer ble det arrangert et felttokt til Svalbard for å se på ringselene og deres utbredelse og vandringer. Hensikten med feltarbeidet var å fange inn ringseler og instrumentere disse med satelittsendere, samt samle inn blod og diettprøver.

Som et prosjekt under ICE økosystemer ble det arrangert et felttokt til Svalbard for å se på ringselene og deres utbredelse og vandringer. Hensikten med feltarbeidet var å fange inn 2ringseler og instrumentere disse med satelittsendere, samt samle inn blod og diettprøver.

Hvalprogrammet

Store og små isflak i åpent hav

FF "Kronprins Haakon" på tur ut av drivisen. Åpen renne etter skipet

FF "Kronprins Haakon" bryter gjennom drivisen. Åpen renne etter skipet.

Biologer på tokt skal studere hvalenes (grønlandshval) leveområder. De skal tagge grønlandshval med satellittsender, og også prøve å få tatt noen biopsiprøver.

isflak med en sirkelformet råk, hvor det har dannet seg tallerkenis.

The expedition to the Jan Mayen Island 1882-1883 was the Austro-Hungarian contribution to the First International Polar Year (1881-1884). The Austro-Hungarian naval officer, Karl Weyprecht initiated the endeavour while the expenses of the expedition were covered particularly by Count Hans Wilczek and by the Austro-Hungarian Navy. The North Pole Expedition to Jan Mayen set off in April 1882 and stayed for one year at the island. Among others, the expedition members provided extensive mapping of the area, their maps being of such quality that they were used until the 1950’s.

The expedition to the Jan Mayen Island 1882-1883 was the Austro-Hungarian contribution to the First International Polar Year (1881-1884). The Austro-Hungarian naval officer, Karl Weyprecht initiated the endeavour while the expenses of the expedition were covered particularly by Count Hans Wilczek and by the Austro-Hungarian Navy. The North Pole Expedition to Jan Mayen set off in April 1882 and stayed for one year at the island. Among others, the expedition members provided extensive mapping of the area, their maps being of such quality that they were used until the 1950’s.

The expedition to the Jan Mayen Island 1882-1883 was the Austro-Hungarian contribution to the First International Polar Year (1881-1884). The Austro-Hungarian naval officer, Karl Weyprecht initiated the endeavour while the expenses of the expedition were covered particularly by Count Hans Wilczek and by the Austro-Hungarian Navy. The North Pole Expedition to Jan Mayen set off in April 1882 and stayed for one year at the island. Among others, the expedition members provided extensive mapping of the area, their maps being of such quality that they were used until the 1950’s.

Pelsseler på drivisen ved Bouvets vestkyst

Tokt med Kronprins Haakon til Sørishavet og Dronning Maud Land, hvor forskere skal samle inn kunnskap om dyrelivet og økosystemet, samt havforsuring. Polarinstituttet håper at undersøkelsene som utføres under toktet vil gi svar på spørsmål om de biologiske, kjemiske og fysiske prosesser som foregår i havmiljøet i dette området av Antarktis. Underveis i toktet skal det også settes ut tre nye havobservatorier utenfor isbremmene Fimbulisen og Nivlisen i Dronning Maud Land. Disse måler temperaturen og strømhastigheten til vannet som strømmer inn under isbremmene. Data herfra skal siden sammenstilles med ti år gamle målinger som ble gjort under de samme isbremmene.

Beitende Reinsdyr ved nordligste punkt på Gråhuken. (mot nord)

Tokt med FF "Kronprins Haakon" til Framstredet. Skipet i fastisen ved Grønland hvor det ble etablert isstasjon. På tur tilbake til skipet med utstyr og prøver

Tokt med Kronprins Haakon til Sørishavet og Dronning Maud Land, hvor forskere skal samle inn kunnskap om dyrelivet og økosystemet, samt havforsuring. Polarinstituttet håper at undersøkelsene som utføres under toktet vil gi svar på spørsmål om de biologiske, kjemiske og fysiske prosesser som foregår i havmiljøet i dette området av Antarktis. Underveis i toktet skal det også settes ut tre nye havobservatorier utenfor isbremmene Fimbulisen og Nivlisen i Dronning Maud Land. Disse måler temperaturen og strømhastigheten til vannet som strømmer inn under isbremmene. Data herfra skal siden sammenstilles med ti år gamle målinger som ble gjort under de samme isbremmene.

Tokt med Kronprins Haakon til Sørishavet og Dronning Maud Land, hvor forskere skal samle inn kunnskap om dyrelivet og økosystemet, samt havforsuring. Polarinstituttet håper at undersøkelsene som utføres under toktet vil gi svar på spørsmål om de biologiske, kjemiske og fysiske prosesser som foregår i havmiljøet i dette området av Antarktis. Underveis i toktet skal det også settes ut tre nye havobservatorier utenfor isbremmene Fimbulisen og Nivlisen i Dronning Maud Land. Disse måler temperaturen og strømhastigheten til vannet som strømmer inn under isbremmene. Data herfra skal siden sammenstilles med ti år gamle målinger som ble gjort under de samme isbremmene.

Tokt med Kronprins Haakon til Sørishavet og Dronning Maud Land, hvor forskere skal samle inn kunnskap om dyrelivet og økosystemet, samt havforsuring. Polarinstituttet håper at undersøkelsene som utføres under toktet vil gi svar på spørsmål om de biologiske, kjemiske og fysiske prosesser som foregår i havmiljøet i dette området av Antarktis. Underveis i toktet skal det også settes ut tre nye havobservatorier utenfor isbremmene Fimbulisen og Nivlisen i Dronning Maud Land. Disse måler temperaturen og strømhastigheten til vannet som strømmer inn under isbremmene. Data herfra skal siden sammenstilles med ti år gamle målinger som ble gjort under de samme isbremmene.

Tokt med Kronprins Haakon til Sørishavet og Dronning Maud Land, hvor forskere skal samle inn kunnskap om dyrelivet og økosystemet, samt havforsuring. Polarinstituttet håper at undersøkelsene som utføres under toktet vil gi svar på spørsmål om de biologiske, kjemiske og fysiske prosesser som foregår i havmiljøet i dette området av Antarktis. Underveis i toktet skal det også settes ut tre nye havobservatorier utenfor isbremmene Fimbulisen og Nivlisen i Dronning Maud Land. Disse måler temperaturen og strømhastigheten til vannet som strømmer inn under isbremmene. Data herfra skal siden sammenstilles med ti år gamle målinger som ble gjort under de samme isbremmene.

Antarktisekspedisjonen 1898-1900. Bildet viser: landskap - British Antarctic Expedition 1898–1900

Antarktisekspedisjonen 1898-1900. Bildet viser: landskap. - British Antarctic Expedition 1898–1900