DEN GAMLE FORKNINGSSTASJONEN, Ny-Ålesund Norsk Polarinstitutts første forskningsstasjon i Ny-Ålesund

Fangstfolk, ekspedisjonsdeltakere, mannskap og sommerturister ombord på "Polarbjørn". 30.juli 1938 Portretter og gruppebilder.

Louise Boyd på Svalbard

I 1968-1969 deltok Thor S. Larsen på en overvintringsekspedisjon på Svalbard for å studere isbjørnens vandringer og adferd i vinterhalvåret. Sammen med tre mann og elleve hunder tilbrakte han mer en ett år på en gammel fangststasjon i Tjuvfjorden syd på Edgeøya. De dro med hundespann på lange turer over Edgeøya, til Storfjorden, Barentsøya og Halvmåneøya. De observerte bjørnetrekk, lette etter hi og fanget og merket isbjørner.

Thor S. Larsen (cand. real) og Nils Are Øritsland (cand. mag.) ledet en zoologisk ekspedisjon til de østlige Svalbard farvann med formål om å utføre økologiske og zoofysiologiske studier av isbjørn. Ekspedisjonen arbeidet fra M/S "Polarulv", og de zoofysiologiske undersøkelser pågikk dels på ekspedisjonsfartøyet og dels i Hornsund. Det ble merket 51 isbjørner vha muskellammende midler og biologisk data ble samlet inn. Undersøkelsene var ledd i et flerårig forskningsprosjekt med Universitetet i Oslo og Norsk Polarinstitutt.

Thor S. Larsen (cand. real) og Nils Are Øritsland (cand. mag.) ledet en zoologisk ekspedisjon til de østlige Svalbard farvann med formål om å utføre økologiske og zoofysiologiske studier av isbjørn. Ekspedisjonen arbeidet fra M/S "Polarulv", og de zoofysiologiske undersøkelser pågikk dels på ekspedisjonsfartøyet og dels i Hornsund. Det ble merket 51 isbjørner vha muskellammende midler og biologisk data ble samlet inn. Undersøkelsene var ledd i et flerårig forskningsprosjekt med Universitetet i Oslo og Norsk Polarinstitutt.

I 1968-1969 deltok Thor S. Larsen på en overvintringsekspedisjon på Svalbard for å studere isbjørnens vandringer og adferd i vinterhalvåret. Sammen med tre mann og elleve hunder tilbrakte han mer en ett år på en gammel fangststasjon i Tjuvfjorden syd på Edgeøya. De dro med hundespann på lange turer over Edgeøya, til Storfjorden, Barentsøya og Halvmåneøya. De observerte bjørnetrekk, lette etter hi og fanget og merket isbjørner.

Hurtigruten M/S Nord-Norge i Antarktis 2007

Hurtigruten M/S Fram i Antarktis 2007

Hurtigruten M/S Nord-Norge i Antarktis 2007

Hurtigruten M/S Nord-Norge i Antarktis 2007

Fra biolog Thor S. Larsens bildesamling; Isbjørnmotiver. Isbjørn står på to bein

Fra biolog Thor S. Larsens bildesamling; Isbjørnmotiver. Isbjørn står på to bein

Under NARE (Norwegian Antarctic Research Expedition) ekspedisjonen 1978-79 ble Bouvetøya kartlagt, og flere forskere var involvert i forskjellig forskningsvirksomhet på øya og områdene rundt. Det ble satt opp en meteorologisk stasjon som var bemannet i to måneder, og dette var et av de viktigste norske bidrag til det verdensomspennende værvarslingsprosjektet ”Global Atmospheric Research Programme”.

Fra biolog Thor S. Larsens bildesamling

Norsk Polarinstitutt deltok med en forsker på den amerikanske ekspedisjonen "South Pole - Queen Maud Land Traverse" som gikk over fire år (1964 - 1967) og var delt opp i tre etapper. Tre kjøretøyer (snow cats) tok seg fram igjennom det antarktiske kontinentet, fra Sydpolen til Dronning Maud Land ved kysten. Olav Orheim deltok på 2. etappe av ekspedisjonen som gikk fra Utilgjengelighetens Pol (som ligger lengst fra havet), hvor det er etterlatt en russisk bygning, til Plateau Station (79°15' S 40°30' W) hvor det var bygd en ny amerikansk stasjon. Hovedprogrammet for ekspedisjonen var å måle høyder over havet og istykkelser. Orheims oppgave var å undersøke skavlenes (sastrugienes) form og dannelse samt å gjøre meteorologiske observasjoner. The Norwegian Polar Institute participated in the American expedition "South Pole - Queen Maud Land Traverse". The expedition was divided in three stages and lasted from 1964 to 1967. Three vehicles (snow cats) drove from the South Pole to the coast of Dronning Maud Land. Olav Orheim, from the Norwegian Polar Institute, participated in the second stage, which set out from the Pole of Inaccessibility, where there is a Russian building, and concluded at the newly built American Plateau Station (79°15' S 40°30' W). The main progamme for the expedition was to measure altitude and ice thickness. Orheim’s role was to investigate surface snow properties and metamorphosis and to make metorological observations.

Gamle Sykehus, Melbrakka, Bakeriet og Svalbard Kirke