Are you sure you want to delete this item? Are you sure you want to delete these 0 items?

Download

Oops! Something went wrong! It doesn't appear to have affected your data. Please notify your system administrator if the problem persists. Access denied
Your session was expired. Page will be reloaded.

Processing...

Your assets are ready. If the download does not start automatically, click Download.

Add assets to album

  • NP079007.jpg
    -
  • NP079010.JPG
    -
  • np079012.jpg
    -
  • np079013.jpg
    -
  • np079014.jpg
    -
  • NP079006.jpg
    -
  • NP079005.jpg
    -
  • NP079011.jpg
    -
  • NP078994.jpg
    Overingeniør Anette Wold tar CTD-prøver (vannprøver) og prøver med Wp-2 nett i Kongsfjorden. Kongsfjorden er det perfekt laboratorium for studier av vannmassene. Det er her de varmere atlantiske vannmassene møter det kalde arktiske vannet. Global oppvarming gjør at fjorden blir stadig varmere. Det blir tatt vannprøver på ulike dyp, og planktonnett blir brukt for å fange inn de bittesmå planteplankton og dyreplankton artene som finnes nede i vannsøyla. Prøvene tas med på land til laboratoriet hvor de prekeveres til senere analyser. Det varmere vannet har allerede ført til at mer varmekjære dyreplankton som rauåta og krill har strømmet inn og erstattet de mer energirike arktiske dyreplanktonartene som ishavsåte og amfipoder, som trives i kaldere vannmasser.
  • NP078995.jpg
    Overingeniør Anette Wold tar CTD-prøver (vannprøver) og prøver med Wp-2 nett i Kongsfjorden. Kongsfjorden er det perfekt laboratorium for studier av vannmassene. Det er her de varmere atlantiske vannmassene møter det kalde arktiske vannet. Global oppvarming gjør at fjorden blir stadig varmere. Det blir tatt vannprøver på ulike dyp, og planktonnett blir brukt for å fange inn de bittesmå planteplankton og dyreplankton artene som finnes nede i vannsøyla. Prøvene tas med på land til laboratoriet hvor de prekeveres til senere analyser. Det varmere vannet har allerede ført til at mer varmekjære dyreplankton som rauåta og krill har strømmet inn og erstattet de mer energirike arktiske dyreplanktonartene som ishavsåte og amfipoder, som trives i kaldere vannmasser.
  • NP078996.jpg
    Overingeniør Anette Wold tar CTD-prøver (vannprøver) og prøver med Wp-2 nett i Kongsfjorden. Kongsfjorden er det perfekt laboratorium for studier av vannmassene. Det er her de varmere atlantiske vannmassene møter det kalde arktiske vannet. Global oppvarming gjør at fjorden blir stadig varmere. Det blir tatt vannprøver på ulike dyp, og planktonnett blir brukt for å fange inn de bittesmå planteplankton og dyreplankton artene som finnes nede i vannsøyla. Prøvene tas med på land til laboratoriet hvor de prekeveres til senere analyser. Det varmere vannet har allerede ført til at mer varmekjære dyreplankton som rauåta og krill har strømmet inn og erstattet de mer energirike arktiske dyreplanktonartene som ishavsåte og amfipoder, som trives i kaldere vannmasser.
  • NP078997.jpg
    Overingeniør Anette Wold tar CTD-prøver (vannprøver) og prøver med Wp-2 nett i Kongsfjorden. Kongsfjorden er det perfekt laboratorium for studier av vannmassene. Det er her de varmere atlantiske vannmassene møter det kalde arktiske vannet. Global oppvarming gjør at fjorden blir stadig varmere. Det blir tatt vannprøver på ulike dyp, og planktonnett blir brukt for å fange inn de bittesmå planteplankton og dyreplankton artene som finnes nede i vannsøyla. Prøvene tas med på land til laboratoriet hvor de prekeveres til senere analyser. Det varmere vannet har allerede ført til at mer varmekjære dyreplankton som rauåta og krill har strømmet inn og erstattet de mer energirike arktiske dyreplanktonartene som ishavsåte og amfipoder, som trives i kaldere vannmasser.
  • NP078998.jpg
    Overingeniør Anette Wold tar CTD-prøver (vannprøver) og prøver med Wp-2 nett i Kongsfjorden. Kongsfjorden er det perfekt laboratorium for studier av vannmassene. Det er her de varmere atlantiske vannmassene møter det kalde arktiske vannet. Global oppvarming gjør at fjorden blir stadig varmere. Det blir tatt vannprøver på ulike dyp, og planktonnett blir brukt for å fange inn de bittesmå planteplankton og dyreplankton artene som finnes nede i vannsøyla. Prøvene tas med på land til laboratoriet hvor de prekeveres til senere analyser. Det varmere vannet har allerede ført til at mer varmekjære dyreplankton som rauåta og krill har strømmet inn og erstattet de mer energirike arktiske dyreplanktonartene som ishavsåte og amfipoder, som trives i kaldere vannmasser.
  • NP078968.jpg
    utsikt fra Zeppelinobservatoriet til Ny-Ålesund
  • NP078969.jpg
    utsikt fra Zeppelinobservatoriet til Ny-Ålesund
  • NP078970.jpg
    utsikt fra Zeppelinobservatoriet til flyplassen i Ny-Ålesund
  • NP078971.jpg
    utsikt fra Zeppelinobservatoriet til Ny-Ålesund
  • NP078972.jpg
    utsikt fra Zeppelinobservatoriet til Ny-Ålesund og Solvatnet
  • NP078973.jpg
    utsikt fra Zeppelinobservatoriet
  • NP078974.jpg
    utsikt fra Zeppelinobservatoriet til Prins Heinrichøya
  • NP078975.jpg
    utsikt fra Zeppelinobservatoriet til Ny-Ålesund
  • NP078976.jpg
    utsikt fra Zeppelinobservatoriet til Ny-Ålesund og Solvatnet