En NP-delegasjon samt deltakere fra KLD, UD og KD deltok på studietur til Trollstasjonen i Dronning Maud Land i Antarktis i forbindelse med oppgraderingen av stasjonen
En NP-delegasjon samt deltakere fra KLD, UD og KD deltok på studietur til Trollstasjonen i Dronning Maud Land i Antarktis i forbindelse med oppgraderingen av stasjonen
En NP-delegasjon samt deltakere fra KLD, UD og KD deltok på studietur til Trollstasjonen i Dronning Maud Land i Antarktis i forbindelse med oppgraderingen av stasjonen
En NP-delegasjon samt deltakere fra KLD, UD og KD deltok på studietur til Trollstasjonen i Dronning Maud Land i Antarktis i forbindelse med oppgraderingen av stasjonen
Havisarbeid på Polhavstoktet 2022
Havisforskerne bruker en stige av tre for å kalibrere et avansert elektromagnetisk instrument som måler is- og snøtykkelse.
Pålitelige instrumenter er avgjørende for å sikre korrekte forskningsresultater. Og her spiller trestigen en viktig rolle.
Trinnene i trestigen brukes til å heve instrumentet over isen for å «simulere» hvordan det hadde vært om instrumentet målte is av forskjellig tykkelse. Etterpå måler vi avstanden med tommestokk, for å sjekke hva instrumentet måler sammenlikna med den manuelle målingen.
Elektromagnetiske instrument er svært sensitive for metall i nærheten. Det er derfor ikke det eneste metallbit i stigen som kan påvirke målenøyaktigheten. -
Polhavstoktet 2022 ble gjennomførr i regi av Norsk Polarinstitutt og UiT, Norges Arktiske Universitet. FF Kronprins Haakon forlot Tromsø den 19. juli. Ni dager senere nådde skipet Nordpolen. 21. august 2022 la skipet til kai i Longyearbyen. Ruta gikk fra Tromsø via Longyearbyen, opp Framstredet mellom Svalbard og Grønland, til Nordpolen, sørvestover til Amundsenbassenget, sørøst til Nansenbassenget før returen til Longyearbyen.
Målet med Polhavstoktet 2022 har vært å samle fysiske, kjemiske og biologiske prøver og observasjoner fra Amundsen- og Nansenbassenget i Polhavet.
-
Havisarbeid på Polhavstoktet 2022
Havisforskerne bruker en stige av tre for å kalibrere et avansert elektromagnetisk instrument som måler is- og snøtykkelse.
Pålitelige instrumenter er avgjørende for å sikre korrekte forskningsresultater. Og her spiller trestigen en viktig rolle.
Trinnene i trestigen brukes til å heve instrumentet over isen for å «simulere» hvordan det hadde vært om instrumentet målte is av forskjellig tykkelse. Etterpå måler vi avstanden med tommestokk, for å sjekke hva instrumentet måler sammenlikna med den manuelle målingen.
Elektromagnetiske instrument er svært sensitive for metall i nærheten. Det er derfor ikke det eneste metallbit i stigen som kan påvirke målenøyaktigheten. -
Polhavstoktet 2022 ble gjennomførr i regi av Norsk Polarinstitutt og UiT, Norges Arktiske Universitet. FF Kronprins Haakon forlot Tromsø den 19. juli. Ni dager senere nådde skipet Nordpolen. 21. august 2022 la skipet til kai i Longyearbyen. Ruta gikk fra Tromsø via Longyearbyen, opp Framstredet mellom Svalbard og Grønland, til Nordpolen, sørvestover til Amundsenbassenget, sørøst til Nansenbassenget før returen til Longyearbyen.
Målet med Polhavstoktet 2022 har vært å samle fysiske, kjemiske og biologiske prøver og observasjoner fra Amundsen- og Nansenbassenget i Polhavet.
-
Havisarbeid på Polhavstoktet 2022
Havisforskerne bruker en stige av tre for å kalibrere et avansert elektromagnetisk instrument som måler is- og snøtykkelse.
Pålitelige instrumenter er avgjørende for å sikre korrekte forskningsresultater. Og her spiller trestigen en viktig rolle.
Trinnene i trestigen brukes til å heve instrumentet over isen for å «simulere» hvordan det hadde vært om instrumentet målte is av forskjellig tykkelse. Etterpå måler vi avstanden med tommestokk, for å sjekke hva instrumentet måler sammenlikna med den manuelle målingen.
Elektromagnetiske instrument er svært sensitive for metall i nærheten. Det er derfor ikke det eneste metallbit i stigen som kan påvirke målenøyaktigheten. -
Polhavstoktet 2022 ble gjennomførr i regi av Norsk Polarinstitutt og UiT, Norges Arktiske Universitet. FF Kronprins Haakon forlot Tromsø den 19. juli. Ni dager senere nådde skipet Nordpolen. 21. august 2022 la skipet til kai i Longyearbyen. Ruta gikk fra Tromsø via Longyearbyen, opp Framstredet mellom Svalbard og Grønland, til Nordpolen, sørvestover til Amundsenbassenget, sørøst til Nansenbassenget før returen til Longyearbyen.
Målet med Polhavstoktet 2022 har vært å samle fysiske, kjemiske og biologiske prøver og observasjoner fra Amundsen- og Nansenbassenget i Polhavet.
-
Utsetting av instrumenterigger i Amundsenbassenget og Nansenbassenget i Polhavet under Polhavstoktet 2022 med FF Kronprins Haakon. Arctoc Ocean Cruise 2022.
Instrumentriggene som har fått navnene Amundsen-1 og Nansen-1 er de dypeste og nordligste instrumentriggene Norsk Polarinstitutt har satt ut, og markerer starten på en ny tidsserie i det sentrale Polhavet. -
Polhavstoktet 2022 ble gjennomførr i regi av Norsk Polarinstitutt og UiT, Norges Arktiske Universitet. FF Kronprins Haakon forlot Tromsø den 19. juli. Ni dager senere nådde skipet Nordpolen. 21. august 2022 la skipet til kai i Longyearbyen. Ruta gikk fra Tromsø via Longyearbyen, opp Framstredet mellom Svalbard og Grønland, til Nordpolen, sørvestover til Amundsenbassenget, sørøst til Nansenbassenget før returen til Longyearbyen.
Målet med Polhavstoktet 2022 har vært å samle fysiske, kjemiske og biologiske prøver og observasjoner fra Amundsen- og Nansenbassenget i Polhavet.
-
Utsetting av instrumenterigger i Amundsenbassenget og Nansenbassenget i Polhavet under Polhavstoktet 2022 med FF Kronprins Haakon. Arctoc Ocean Cruise 2022.
Instrumentriggene som har fått navnene Amundsen-1 og Nansen-1 er de dypeste og nordligste instrumentriggene Norsk Polarinstitutt har satt ut, og markerer starten på en ny tidsserie i det sentrale Polhavet.
Utsetting av instrumenterigger i Amundsenbassenget og Nansenbassenget i Polhavet under Polhavstoktet 2022 med FF Kronprins Haakon. Arctoc Ocean Cruise 2022.
Instrumentriggene som har fått navnene Amundsen-1 og Nansen-1 er de dypeste og nordligste instrumentriggene Norsk Polarinstitutt har satt ut, og markerer starten på en ny tidsserie i det sentrale Polhavet.
Akustisk strømmåler (ADCP; Acoustic Doppler Current Profiler) måler hastighet og retning på vannstrømmene. Det er to slike instrument på riggen på forskjellig dybde som registrerer hvordan vannet beveger seg i det øverste 500 meterne i vannsøyla. -
Polhavstoktet 2022 ble gjennomførr i regi av Norsk Polarinstitutt og UiT, Norges Arktiske Universitet. FF Kronprins Haakon forlot Tromsø den 19. juli. Ni dager senere nådde skipet Nordpolen. 21. august 2022 la skipet til kai i Longyearbyen. Ruta gikk fra Tromsø via Longyearbyen, opp Framstredet mellom Svalbard og Grønland, til Nordpolen, sørvestover til Amundsenbassenget, sørøst til Nansenbassenget før returen til Longyearbyen.
Målet med Polhavstoktet 2022 har vært å samle fysiske, kjemiske og biologiske prøver og observasjoner fra Amundsen- og Nansenbassenget i Polhavet.
-
Utsetting av instrumenterigger i Amundsenbassenget og Nansenbassenget i Polhavet under Polhavstoktet 2022 med FF Kronprins Haakon. Arctoc Ocean Cruise 2022.
Instrumentriggene som har fått navnene Amundsen-1 og Nansen-1 er de dypeste og nordligste instrumentriggene Norsk Polarinstitutt har satt ut, og markerer starten på en ny tidsserie i det sentrale Polhavet. -
Polhavstoktet 2022 ble gjennomførr i regi av Norsk Polarinstitutt og UiT, Norges Arktiske Universitet. FF Kronprins Haakon forlot Tromsø den 19. juli. Ni dager senere nådde skipet Nordpolen. 21. august 2022 la skipet til kai i Longyearbyen. Ruta gikk fra Tromsø via Longyearbyen, opp Framstredet mellom Svalbard og Grønland, til Nordpolen, sørvestover til Amundsenbassenget, sørøst til Nansenbassenget før returen til Longyearbyen.
Målet med Polhavstoktet 2022 har vært å samle fysiske, kjemiske og biologiske prøver og observasjoner fra Amundsen- og Nansenbassenget i Polhavet.
-
Utsetting av instrumenterigger i Amundsenbassenget og Nansenbassenget i Polhavet under Polhavstoktet 2022 med FF Kronprins Haakon. Arctoc Ocean Cruise 2022.
Instrumentriggene som har fått navnene Amundsen-1 og Nansen-1 er de dypeste og nordligste instrumentriggene Norsk Polarinstitutt har satt ut, og markerer starten på en ny tidsserie i det sentrale Polhavet.
Akustisk strømmåler (ADCP; Acoustic Doppler Current Profiler) måler hastighet og retning på vannstrømmene. Det er to slike instrument på riggen på forskjellig dybde som registrerer hvordan vannet beveger seg i det øverste 500 meterne i vannsøyla.
Utsetting av instrumenterigger i Amundsenbassenget og Nansenbassenget i Polhavet under Polhavstoktet 2022 med FF Kronprins Haakon. Arctoc Ocean Cruise 2022.
Instrumentriggene som har fått navnene Amundsen-1 og Nansen-1 er de dypeste og nordligste instrumentriggene Norsk Polarinstitutt har satt ut, og markerer starten på en ny tidsserie i det sentrale Polhavet.
Ny utstilling i den gamle telegrafstasjonen med fokus på telegrafens historie ble åpnet.
Kings Bay-direktør Lars Ole Saugnes og Telenor Svalbard-direktør Christian Skottun foran en æresvakt av Kings Bay-ansatte i tidsriktige antrekk. 😊
Foto: Hanne Karin Tollan
BOKLANSERING: Lansering av boka «Going with the floe», på Verdensteateret. Boka forteller historien om Norsk Polarinstitutts ekspedisjon N-ICE2015 med forskningsskipet «Lance», som ble frosset inn i isen nord for Svalbard, på 83 °N. Helle Goldman intervjuer et panel med deltakere fra ekspedisjonen samt redaktør for boka.
I dag ble det ved en høytidelig seremoni, om bord i broen på skipet, markert at byggeprosjektet for fartøyet er ferdigstilt, og at eierskapet formelt overføres fra Havforskningsinstituttet (HI) til Norsk Polarinstitutt (NP).
Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn besøkte Ny-Ålesund forskningsstasjon 28.-29. juni for å foreta den offisielle åpninga av det renoverte Servicebygget.
Servicebygget har hatt en viktig rolle som møteplass på tvers av fagområder og institusjoner, og som arena for å diskutere prosjekt-ideer og finne raske, ubyråkratiske løsninger på praktiske problem.
Under besøket fikk statsråd Rotevatn også anledning ti å besøke flere av de sentrale infrastrukturene – blant dem Zeppelinobservatoriet og Kartverkets geodetiske jordobservatorium.
Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn besøkte Ny-Ålesund forskningsstasjon 28.-29. juni for å foreta den offisielle åpninga av det renoverte Servicebygget.
Servicebygget har hatt en viktig rolle som møteplass på tvers av fagområder og institusjoner, og som arena for å diskutere prosjekt-ideer og finne raske, ubyråkratiske løsninger på praktiske problem.
Under besøket fikk statsråd Rotevatn også anledning ti å besøke flere av de sentrale infrastrukturene – blant dem Zeppelinobservatoriet og Kartverkets geodetiske jordobservatorium.
Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn besøkte Ny-Ålesund forskningsstasjon 28.-29. juni for å foreta den offisielle åpninga av det renoverte Servicebygget.
Servicebygget har hatt en viktig rolle som møteplass på tvers av fagområder og institusjoner, og som arena for å diskutere prosjekt-ideer og finne raske, ubyråkratiske løsninger på praktiske problem.
Under besøket fikk statsråd Rotevatn også anledning ti å besøke flere av de sentrale infrastrukturene – blant dem Zeppelinobservatoriet og Kartverkets geodetiske jordobservatorium.
Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn besøkte Ny-Ålesund forskningsstasjon 28.-29. juni for å foreta den offisielle åpninga av det renoverte Servicebygget.
Servicebygget har hatt en viktig rolle som møteplass på tvers av fagområder og institusjoner, og som arena for å diskutere prosjekt-ideer og finne raske, ubyråkratiske løsninger på praktiske problem.
Under besøket fikk statsråd Rotevatn også anledning ti å besøke flere av de sentrale infrastrukturene – blant dem Zeppelinobservatoriet og Kartverkets geodetiske jordobservatorium.
NP hadde en delegasjon som deltok i Arendalsuka, og kjørte stand, debatt og hadde med seg klimaministeren med på båttur. Delegasjonen besto av Kim Holmen, Ole Arve Misund, polarrekturrene Øyvor Gjerde og Malin Kvaal Bergland