- ïsbjørnforskning

AUDUN HJELLE med assistenter HANS RUDOLF FRITSCH og KNUT STØREN. Partiet ble satt ut med helikopter fra hovedbasen i Ebbadalen til Bumerangkammen ved Nordenskioldbreen. De hadde til oppgave spesielt å undersøke granittkontaktene i de indre, høyereliggende delene av Ny Friesland og å utføre utfyllende geologiske undersøkelser i det samme området. Med snøscooter flyttet partiet senere innover til Blånuten, og her ble det tatt opp detaljerte stratigrafiske undersøkelser over en ca. 2 000 m mektig, variert serie av Hecla Hoek-bergarter. Lagene består hovedsakelig av gråvakker og kvartsitter. Fra basen ved Blånuten ble det flere ganger brukt helikopter, i første rekke for å undersøke Chydeniusgranitten og dens kontaktbergarter. Partiet hadde som spesialoppgave å lete etter malmforekomster. Partiet satte opp 4 varder til hjelp for topografene. (En av dem var på Newtontoppen (KSt)) Fjell undersøkt av geologen: • Blånuten • Passhetta • Rheanuten • W JAPETUSRYGGEN • E JAPETUSRYGGEN

AUDUN HJELLE med assistenter HANS RUDOLF FRITSCH og KNUT STØREN. Partiet ble satt ut med helikopter fra hovedbasen i Ebbadalen til Bumerangkammen ved Nordenskioldbreen. De hadde til oppgave spesielt å undersøke granittkontaktene i de indre, høyereliggende delene av Ny Friesland og å utføre utfyllende geologiske undersøkelser i det samme området. Med snøscooter flyttet partiet senere innover til Blånuten, og her ble det tatt opp detaljerte stratigrafiske undersøkelser over en ca. 2 000 m mektig, variert serie av Hecla Hoek-bergarter. Lagene består hovedsakelig av gråvakker og kvartsitter. Fra basen ved Blånuten ble det flere ganger brukt helikopter, i første rekke for å undersøke Chydeniusgranitten og dens kontaktbergarter. Partiet hadde som spesialoppgave å lete etter malmforekomster. Partiet satte opp 4 varder til hjelp for topografene. (En av dem var på Newtontoppen (KSt)) Fjell undersøkt av geologen: • Blånuten • Passhetta • Rheanuten • W JAPETUSRYGGEN • E JAPETUSRYGGEN

AUDUN HJELLE med assistenter HANS RUDOLF FRITSCH og KNUT STØREN. Partiet ble satt ut med helikopter fra hovedbasen i Ebbadalen til Bumerangkammen ved Nordenskioldbreen. De hadde til oppgave spesielt å undersøke granittkontaktene i de indre, høyereliggende delene av Ny Friesland og å utføre utfyllende geologiske undersøkelser i det samme området. Med snøscooter flyttet partiet senere innover til Blånuten, og her ble det tatt opp detaljerte stratigrafiske undersøkelser over en ca. 2 000 m mektig, variert serie av Hecla Hoek-bergarter. Lagene består hovedsakelig av gråvakker og kvartsitter. Fra basen ved Blånuten ble det flere ganger brukt helikopter, i første rekke for å undersøke Chydeniusgranitten og dens kontaktbergarter. Partiet hadde som spesialoppgave å lete etter malmforekomster. Partiet satte opp 4 varder til hjelp for topografene. (En av dem var på Newtontoppen (KSt)) Fjell undersøkt av geologen: • Blånuten • Passhetta • Rheanuten • W JAPETUSRYGGEN • E JAPETUSRYGGEN

Fly har landet på Troll Airfield, et annet fly tar av. En Ilyushin IL-76 på bakken og en Basler BT-67 i luften. En DROMLAN flight fra ALCI som brukte Troll.

Fly har landet på Troll Airfield. Fuel-operasjon, den nye brannbilen står klar. En Airbus A319 fra Australian Antarctic Division på Troll Airfield med den nye brannbilen og gamle fuelanlegget

Alkekongen er den minste av de europeiske alkefuglene, og er en liten, tettbygd og kompakt alkefugl med korte bein og et kort, butt nebb. Den hekker i steinurer og i sprekker og hulrom i bergvegger, og er den mest tallrike fuglearten på Svalbard. Trolig er den også den mest tallrike sjøfuglarten i verden

Ekspedisjon til Kopaitic Island for å studere pingviner. Dette var en del av et større prosjekt der målet er kartlegge bestanden av antarktiske marine ressurser, i hovedsak krill, og samspillet mellom marine ressurser og predatorene. Prosjektet ledes av Norsk Polarinstitutt. Forskerne konsentrerte seg om å studere ringpingviner, bøylepingviner og adéliepingviner. Under feltarbeidet ble fugler fra alle disse tre artene tagget med små GPS-sendere med den hensikt å få kjennskap til hvor i havet pingvinene finner mat og hvor stor påvirkningsgrad en eventuell konkurranse mellom dyr og mennesker kan ha for det samme matfatet. Krill er viktig næring for pingviner, samtidig som det drives kommersiell fiske på arten.

Ekspedisjon til Kopaitic Island for å studere pingviner. Dette var en del av et større prosjekt der målet er kartlegge bestanden av antarktiske marine ressurser, i hovedsak krill, og samspillet mellom marine ressurser og predatorene. Prosjektet ledes av Norsk Polarinstitutt. Forskerne konsentrerte seg om å studere ringpingviner, bøylepingviner og adéliepingviner. Under feltarbeidet ble fugler fra alle disse tre artene tagget med små GPS-sendere med den hensikt å få kjennskap til hvor i havet pingvinene finner mat og hvor stor påvirkningsgrad en eventuell konkurranse mellom dyr og mennesker kan ha for det samme matfatet. Krill er viktig næring for pingviner, samtidig som det drives kommersiell fiske på arten.

Ekspedisjon til Kopaitic Island for å studere pingviner. Dette var en del av et større prosjekt der målet er kartlegge bestanden av antarktiske marine ressurser, i hovedsak krill, og samspillet mellom marine ressurser og predatorene. Prosjektet ledes av Norsk Polarinstitutt. Forskerne konsentrerte seg om å studere ringpingviner, bøylepingviner og adéliepingviner. Under feltarbeidet ble fugler fra alle disse tre artene tagget med små GPS-sendere med den hensikt å få kjennskap til hvor i havet pingvinene finner mat og hvor stor påvirkningsgrad en eventuell konkurranse mellom dyr og mennesker kan ha for det samme matfatet. Krill er viktig næring for pingviner, samtidig som det drives kommersiell fiske på arten.

Ekspedisjon til Kopaitic Island for å studere pingviner. Dette var en del av et større prosjekt der målet er kartlegge bestanden av antarktiske marine ressurser, i hovedsak krill, og samspillet mellom marine ressurser og predatorene. Prosjektet ledes av Norsk Polarinstitutt. Forskerne konsentrerte seg om å studere ringpingviner, bøylepingviner og adéliepingviner. Under feltarbeidet ble fugler fra alle disse tre artene tagget med små GPS-sendere med den hensikt å få kjennskap til hvor i havet pingvinene finner mat og hvor stor påvirkningsgrad en eventuell konkurranse mellom dyr og mennesker kan ha for det samme matfatet. Krill er viktig næring for pingviner, samtidig som det drives kommersiell fiske på arten.

Ekspedisjon til Kopaitic Island for å studere pingviner. Dette var en del av et større prosjekt der målet er kartlegge bestanden av antarktiske marine ressurser, i hovedsak krill, og samspillet mellom marine ressurser og predatorene. Prosjektet ledes av Norsk Polarinstitutt. Forskerne konsentrerte seg om å studere ringpingviner, bøylepingviner og adéliepingviner. Under feltarbeidet ble fugler fra alle disse tre artene tagget med små GPS-sendere med den hensikt å få kjennskap til hvor i havet pingvinene finner mat og hvor stor påvirkningsgrad en eventuell konkurranse mellom dyr og mennesker kan ha for det samme matfatet. Krill er viktig næring for pingviner, samtidig som det drives kommersiell fiske på arten.

Ekspedisjon til Kopaitic Island for å studere pingviner. Dette var en del av et større prosjekt der målet er kartlegge bestanden av antarktiske marine ressurser, i hovedsak krill, og samspillet mellom marine ressurser og predatorene. Prosjektet ledes av Norsk Polarinstitutt. Forskerne konsentrerte seg om å studere ringpingviner, bøylepingviner og adéliepingviner. Under feltarbeidet ble fugler fra alle disse tre artene tagget med små GPS-sendere med den hensikt å få kjennskap til hvor i havet pingvinene finner mat og hvor stor påvirkningsgrad en eventuell konkurranse mellom dyr og mennesker kan ha for det samme matfatet. Krill er viktig næring for pingviner, samtidig som det drives kommersiell fiske på arten.

Tokt til sørishavet Antarktis og Astriryggen ved Dronning Maud Land med forskningsskipet Kronprins Haakon. «Kronprins Haakon» har en «brønn» (moonpool) i skutebunnen som gir tilgang til havet, og gjør det mulig å sende ned utstyr selv om isen ligger tett langs skutesiden. Veggene i moonpool er isolert mot vanninntrengning. Den fjernstyrte mini-ubåten, ROV Ægir senkes ned 2000 meter for å ta prøver, bilder og video av havbunnsfaunaen. En ROV er et effektivt redskap som kommer seg både raskere og dypere i vannet enn en dykker. ROV`en beveget seg i cirka 0,2 knop mens pilotene som styrte mini-ubåten holdt en stø kurs nedover. I kontrollrommet viste skjermene hva mini-ubåten så. – Vi så sand, ganske flat bunn og mange reker! Her og der svømte det fisk, maneter og noe mer ubestemmelig som vi ikke vet helt hva er. På havbunnen så vi også sjøpølser

Tokt med Kronprins Haakon til Sørishavet og Dronning Maud Land, hvor forskere skal samle inn kunnskap om dyrelivet og økosystemet, samt havforsuring.

Tokt med Kronprins Haakon til Sørishavet og Dronning Maud Land, hvor forskere skal samle inn kunnskap om dyrelivet og økosystemet, samt havforsuring.

Tokt med Kronprins Haakon til Sørishavet og Dronning Maud Land, hvor forskere skal samle inn kunnskap om dyrelivet og økosystemet, samt havforsuring.

Tokt med Kronprins Haakon til Sørishavet og Dronning Maud Land, hvor forskere skal samle inn kunnskap om dyrelivet og økosystemet, samt havforsuring.

Tokt med Kronprins Haakon til Sørishavet og Dronning Maud Land, hvor forskere skal samle inn kunnskap om dyrelivet og økosystemet, samt havforsuring.

Tokt med Kronprins Haakon til Sørishavet og Dronning Maud Land, hvor forskere skal samle inn kunnskap om dyrelivet og økosystemet, samt havforsuring.

Tokt med Kronprins Haakon til Sørishavet og Dronning Maud Land, hvor forskere skal samle inn kunnskap om dyrelivet og økosystemet, samt havforsuring.

Tokt med Kronprins Haakon til Sørishavet og Dronning Maud Land, hvor forskere skal samle inn kunnskap om dyrelivet og økosystemet, samt havforsuring.

Tokt med Kronprins Haakon til Sørishavet og Dronning Maud Land, hvor forskere skal samle inn kunnskap om dyrelivet og økosystemet, samt havforsuring.

Tokt med Kronprins Haakon til Sørishavet og Dronning Maud Land, hvor forskere skal samle inn kunnskap om dyrelivet og økosystemet, samt havforsuring.

Tokt med Kronprins Haakon til Sørishavet og Dronning Maud Land, hvor forskere skal samle inn kunnskap om dyrelivet og økosystemet, samt havforsuring.