Fra 1928 overtok rederiet Jakob Kjøde i Bergen det meste av kulltransporten til Svalbard. Kjødebåtene ble i lang tid knyttet til Svalbard: "Ingeren", "Ingerto", "Ingertre", "Ingerfire", "Jakob Kjøde" m.fl.. Båtene fungerte både som kullbåter og som passasjerbåter. De var lastet med kull, passasjerer, varer og utstyr.

Nordsyssel på vei ut av isbaksen ved Forlandet. Bak ses fartøyet Ingerfire

Nordsyssel på vei ut av isbaksen ved Forlandet.

Hvaltelling i norske deler av Barentshavet samt Polhavet. Tokt med R/V Lance, hvor det skal registreres og telles hval, særlig med fokus på de arktiske ishvalene: hvithval, narhval og grønlandshval. narwhale y217 20150825 Camera B2

Hvaltelling i norske deler av Barentshavet samt Polhavet. Tokt med R/V Lance, hvor det skal registreres og telles hval, særlig med fokus på de arktiske ishvalene: hvithval, narhval og grønlandshval. narwhale y217 20150825 Camera B2

Hvaltelling i norske deler av Barentshavet samt Polhavet. Tokt med R/V Lance, hvor det skal registreres og telles hval, særlig med fokus på de arktiske ishvalene: hvithval, narhval og grønlandshval. narwhale y217 20150825 Camera B2

Hvaltelling i norske deler av Barentshavet samt Polhavet. Tokt med R/V Lance, hvor det skal registreres og telles hval, særlig med fokus på de arktiske ishvalene: hvithval, narhval og grønlandshval.

Hvaltelling i norske deler av Barentshavet samt Polhavet. Tokt med R/V Lance, hvor det skal registreres og telles hval, særlig med fokus på de arktiske ishvalene: hvithval, narhval og grønlandshval.

Hvaltelling i norske deler av Barentshavet samt Polhavet. Tokt med R/V Lance, hvor det skal registreres og telles hval, særlig med fokus på de arktiske ishvalene: hvithval, narhval og grønlandshval.

Hvaltelling i norske deler av Barentshavet samt Polhavet. Tokt med R/V Lance, hvor det skal registreres og telles hval, særlig med fokus på de arktiske ishvalene: hvithval, narhval og grønlandshval.

Hvaltelling i norske deler av Barentshavet samt Polhavet. Tokt med R/V Lance, hvor det skal registreres og telles hval, særlig med fokus på de arktiske ishvalene: hvithval, narhval og grønlandshval.

Under Barneo 2016 ble det satt ut bøyer (vitenskapelige målestasjoner) i Polhavet, som måler temperatur, posisjon, istykkelse, snøtykkelse, og flere typer solstråling både over og under isen mens de driver sørover mot Framstredet. Målestajonene sender data tilbake til NP via satellitt. I tillegg ble flere lengre transekt gjort på ski hvor snødybde og istykkelse ble målt. Iskjerneprøver og snøprøver ble tatt for senere analyse.

Under Barneo 2016 ble det satt ut bøyer (vitenskapelige målestasjoner) i Polhavet, som måler temperatur, posisjon, istykkelse, snøtykkelse, og flere typer solstråling både over og under isen mens de driver sørover mot Framstredet. Målestajonene sender data tilbake til NP via satellitt. I tillegg ble flere lengre transekt gjort på ski hvor snødybde og istykkelse ble målt. Iskjerneprøver og snøprøver ble tatt for senere analyse.

Under Barneo 2016 ble det satt ut bøyer (vitenskapelige målestasjoner) i Polhavet, som måler temperatur, posisjon, istykkelse, snøtykkelse, og flere typer solstråling både over og under isen mens de driver sørover mot Framstredet. Målestajonene sender data tilbake til NP via satellitt. I tillegg ble flere lengre transekt gjort på ski hvor snødybde og istykkelse ble målt. Iskjerneprøver og snøprøver ble tatt for senere analyse.

Under Barneo 2016 ble det satt ut bøyer (vitenskapelige målestasjoner) i Polhavet, som måler temperatur, posisjon, istykkelse, snøtykkelse, og flere typer solstråling både over og under isen mens de driver sørover mot Framstredet. Målestajonene sender data tilbake til NP via satellitt. I tillegg ble flere lengre transekt gjort på ski hvor snødybde og istykkelse ble målt. Iskjerneprøver og snøprøver ble tatt for senere analyse.

Under Barneo 2016 ble det satt ut bøyer (vitenskapelige målestasjoner) i Polhavet, som måler temperatur, posisjon, istykkelse, snøtykkelse, og flere typer solstråling både over og under isen mens de driver sørover mot Framstredet. Målestajonene sender data tilbake til NP via satellitt. I tillegg ble flere lengre transekt gjort på ski hvor snødybde og istykkelse ble målt. Iskjerneprøver og snøprøver ble tatt for senere analyse.

Under Barneo 2016 ble det satt ut bøyer (vitenskapelige målestasjoner) i Polhavet, som måler temperatur, posisjon, istykkelse, snøtykkelse, og flere typer solstråling både over og under isen mens de driver sørover mot Framstredet. Målestajonene sender data tilbake til NP via satellitt. I tillegg ble flere lengre transekt gjort på ski hvor snødybde og istykkelse ble målt. Iskjerneprøver og snøprøver ble tatt for senere analyse.

Under Barneo 2016 ble det satt ut bøyer (vitenskapelige målestasjoner) i Polhavet, som måler temperatur, posisjon, istykkelse, snøtykkelse, og flere typer solstråling både over og under isen mens de driver sørover mot Framstredet. Målestajonene sender data tilbake til NP via satellitt. I tillegg ble flere lengre transekt gjort på ski hvor snødybde og istykkelse ble målt. Iskjerneprøver og snøprøver ble tatt for senere analyse.

Under Barneo 2016 ble det satt ut bøyer (vitenskapelige målestasjoner) i Polhavet, som måler temperatur, posisjon, istykkelse, snøtykkelse, og flere typer solstråling både over og under isen mens de driver sørover mot Framstredet. Målestajonene sender data tilbake til NP via satellitt. I tillegg ble flere lengre transekt gjort på ski hvor snødybde og istykkelse ble målt. Iskjerneprøver og snøprøver ble tatt for senere analyse.

Under Barneo 2016 ble det satt ut bøyer (vitenskapelige målestasjoner) i Polhavet, som måler temperatur, posisjon, istykkelse, snøtykkelse, og flere typer solstråling både over og under isen mens de driver sørover mot Framstredet. Målestajonene sender data tilbake til NP via satellitt. I tillegg ble flere lengre transekt gjort på ski hvor snødybde og istykkelse ble målt. Iskjerneprøver og snøprøver ble tatt for senere analyse.

Under Barneo 2016 ble det satt ut bøyer (vitenskapelige målestasjoner) i Polhavet, som måler temperatur, posisjon, istykkelse, snøtykkelse, og flere typer solstråling både over og under isen mens de driver sørover mot Framstredet. Målestajonene sender data tilbake til NP via satellitt. I tillegg ble flere lengre transekt gjort på ski hvor snødybde og istykkelse ble målt. Iskjerneprøver og snøprøver ble tatt for senere analyse.

Under Barneo 2016 ble det satt ut bøyer (vitenskapelige målestasjoner) i Polhavet, som måler temperatur, posisjon, istykkelse, snøtykkelse, og flere typer solstråling både over og under isen mens de driver sørover mot Framstredet. Målestajonene sender data tilbake til NP via satellitt. I tillegg ble flere lengre transekt gjort på ski hvor snødybde og istykkelse ble målt. Iskjerneprøver og snøprøver ble tatt for senere analyse.

Under Barneo 2016 ble det satt ut bøyer (vitenskapelige målestasjoner) i Polhavet, som måler temperatur, posisjon, istykkelse, snøtykkelse, og flere typer solstråling både over og under isen mens de driver sørover mot Framstredet. Målestajonene sender data tilbake til NP via satellitt. I tillegg ble flere lengre transekt gjort på ski hvor snødybde og istykkelse ble målt. Iskjerneprøver og snøprøver ble tatt for senere analyse.

Under Barneo 2016 ble det satt ut bøyer (vitenskapelige målestasjoner) i Polhavet, som måler temperatur, posisjon, istykkelse, snøtykkelse, og flere typer solstråling både over og under isen mens de driver sørover mot Framstredet. Målestajonene sender data tilbake til NP via satellitt. I tillegg ble flere lengre transekt gjort på ski hvor snødybde og istykkelse ble målt. Iskjerneprøver og snøprøver ble tatt for senere analyse.