Det internasjonale polarår-programmet (MEOP) som ledes fra Norge bruker CTD - sendere (Conductivity - Temperature - Depth) på elefantsel slik at man kan dokumentere oseanografiske forhold, samtidig med at man samler inn finskala atferdsdata fra dyret som bærer senderen. The International IPY programme (MEOP), lead by Norway, will deploy CTD tag on elephant seals to explore their movement patterns, behaviour and habitat utilization and simultaneously document oceanographic conditions.

Det internasjonale polarår-programmet (MEOP) som ledes fra Norge bruker CTD - sendere (Conductivity - Temperature - Depth) på elefantsel slik at man kan dokumentere oseanografiske forhold, samtidig med at man samler inn finskala atferdsdata fra dyret som bærer senderen. The International IPY programme (MEOP), lead by Norway, will deploy CTD tag on elephant seals to explore their movement patterns, behaviour and habitat utilization and simultaneously document oceanographic conditions.

Pelssel

Det internasjonale polarår-programmet (MEOP) som ledes fra Norge bruker CTD - sendere (Conductivity - Temperature - Depth) på elefantsel slik at man kan dokumentere oseanografiske forhold, samtidig med at man samler inn finskala atferdsdata fra dyret som bærer senderen. The International IPY programme (MEOP), lead by Norway, will deploy CTD tag on elephant seals to explore their movement patterns, behaviour and habitat utilization and simultaneously document oceanographic conditions.

Ismåken er en høyarktisk art som er avhengig av drivisen for å finne mat. Forskningen på arten er en del av ICE-senteret (Ice, Climate and Ecosystems) ved Norsk Polarinstitutt. Hovedhensikten er å få mer kunnskap om hvordan de arktiske, isavhengige artene vil tilpasse seg en situasjon med mindre havis. Ved å påmontere satellittsenderne vil forskeren kunne følge med på fuglens posisjoner over en tidsperiode.

Ismåken er en høyarktisk art som er avhengig av drivisen for å finne mat. Forskningen på arten er en del av ICE-senteret (Ice, Climate and Ecosystems) ved Norsk Polarinstitutt. Hovedhensikten er å få mer kunnskap om hvordan de arktiske, isavhengige artene vil tilpasse seg en situasjon med mindre havis. Ved å påmontere satellittsenderne vil forskeren kunne følge med på fuglens posisjoner over en tidsperiode.

Ismåken er en høyarktisk art som er avhengig av drivisen for å finne mat. Forskningen på arten er en del av ICE-senteret (Ice, Climate and Ecosystems) ved Norsk Polarinstitutt. Hovedhensikten er å få mer kunnskap om hvordan de arktiske, isavhengige artene vil tilpasse seg en situasjon med mindre havis. Ved å påmontere satellittsenderne vil forskeren kunne følge med på fuglens posisjoner over en tidsperiode.

Ismåken er en høyarktisk art som er avhengig av drivisen for å finne mat. Forskningen på arten er en del av ICE-senteret (Ice, Climate and Ecosystems) ved Norsk Polarinstitutt. Hovedhensikten er å få mer kunnskap om hvordan de arktiske, isavhengige artene vil tilpasse seg en situasjon med mindre havis. Ved å påmontere satellittsenderne vil forskeren kunne følge med på fuglens posisjoner over en tidsperiode.

Ismåken er en høyarktisk art som er avhengig av drivisen for å finne mat. Forskningen på arten er en del av ICE-senteret (Ice, Climate and Ecosystems) ved Norsk Polarinstitutt. Hovedhensikten er å få mer kunnskap om hvordan de arktiske, isavhengige artene vil tilpasse seg en situasjon med mindre havis. Ved å påmontere satellittsenderne vil forskeren kunne følge med på fuglens posisjoner over en tidsperiode. Her blir fuglen fanget inn ved å legge ut åte.

Ismåken er en høyarktisk art som er avhengig av drivisen for å finne mat. Forskningen på arten er en del av ICE-senteret (Ice, Climate and Ecosystems) ved Norsk Polarinstitutt. Hovedhensikten er å få mer kunnskap om hvordan de arktiske, isavhengige artene vil tilpasse seg en situasjon med mindre havis. Ved å påmontere satellittsenderne vil forskeren kunne følge med på fuglens posisjoner over en tidsperiode. Her blir fuglen fanget inn ved å legge ut åte.

Ismåken er en høyarktisk art som er avhengig av drivisen for å finne mat. Forskningen på arten er en del av ICE-senteret (Ice, Climate and Ecosystems) ved Norsk Polarinstitutt. Hovedhensikten er å få mer kunnskap om hvordan de arktiske, isavhengige artene vil tilpasse seg en situasjon med mindre havis. Ved å påmontere satellittsenderne vil forskeren kunne følge med på fuglens posisjoner over en tidsperiode.

Ismåken er en høyarktisk art som er avhengig av drivisen for å finne mat. Forskningen på arten er en del av ICE-senteret (Ice, Climate and Ecosystems) ved Norsk Polarinstitutt. Hovedhensikten er å få mer kunnskap om hvordan de arktiske, isavhengige artene vil tilpasse seg en situasjon med mindre havis. Ved å påmontere satellittsenderne vil forskeren kunne følge med på fuglens posisjoner over en tidsperiode.

Ismåken er en høyarktisk art som er avhengig av drivisen for å finne mat. Forskningen på arten er en del av ICE-senteret (Ice, Climate and Ecosystems) ved Norsk Polarinstitutt. Hovedhensikten er å få mer kunnskap om hvordan de arktiske, isavhengige artene vil tilpasse seg en situasjon med mindre havis. Ved å påmontere satellittsenderne vil forskeren kunne følge med på fuglens posisjoner over en tidsperiode.

Ismåken er en høyarktisk art som er avhengig av drivisen for å finne mat. Forskningen på arten er en del av ICE-senteret (Ice, Climate and Ecosystems) ved Norsk Polarinstitutt. Hovedhensikten er å få mer kunnskap om hvordan de arktiske, isavhengige artene vil tilpasse seg en situasjon med mindre havis. Ved å påmontere satellittsenderne vil forskeren kunne følge med på fuglens posisjoner over en tidsperiode.

Ismåken er en høyarktisk art som er avhengig av drivisen for å finne mat. Forskningen på arten er en del av ICE-senteret (Ice, Climate and Ecosystems) ved Norsk Polarinstitutt. Hovedhensikten er å få mer kunnskap om hvordan de arktiske, isavhengige artene vil tilpasse seg en situasjon med mindre havis. Ved å påmontere satellittsenderne vil forskeren kunne følge med på fuglens posisjoner over en tidsperiode.

Ismåken er en høyarktisk art som er avhengig av drivisen for å finne mat. Forskningen på arten er en del av ICE-senteret (Ice, Climate and Ecosystems) ved Norsk Polarinstitutt. Hovedhensikten er å få mer kunnskap om hvordan de arktiske, isavhengige artene vil tilpasse seg en situasjon med mindre havis. Ved å påmontere satellittsenderne vil forskeren kunne følge med på fuglens posisjoner over en tidsperiode.

Ismåken er en høyarktisk art som er avhengig av drivisen for å finne mat. Forskningen på arten er en del av ICE-senteret (Ice, Climate and Ecosystems) ved Norsk Polarinstitutt. Hovedhensikten er å få mer kunnskap om hvordan de arktiske, isavhengige artene vil tilpasse seg en situasjon med mindre havis. Ved å påmontere satellittsenderne vil forskeren kunne følge med på fuglens posisjoner over en tidsperiode. Her blir fuglen fanget inn ved å legge ut åte.

Ismåken er en høyarktisk art som er avhengig av drivisen for å finne mat. Forskningen på arten er en del av ICE-senteret (Ice, Climate and Ecosystems) ved Norsk Polarinstitutt. Hovedhensikten er å få mer kunnskap om hvordan de arktiske, isavhengige artene vil tilpasse seg en situasjon med mindre havis. Ved å påmontere satellittsenderne vil forskeren kunne følge med på fuglens posisjoner over en tidsperiode. Her blir fuglen fanget inn ved å legge ut åte.

En nyskjerrig isbjørn kom bort til skipet

En nyskjerrig isbjørn kom bort til skipet

Isbjørn ligger ved iskanten.

En nyskjerrig isbjørn kom bort til skipet

En nyskjerrig isbjørn rusler bortover sjøisen.

En nyskjerrig isbjørn kom bort til skipet