På tur i Krossfjorden

Thor S. Larsen og norske isbjørnforskere deltok på den svenske isbryterekspedisjonen "Ymer-80" til drivisen øst og nord for Svalbard. Ekspedisjonen foretok nye tellinger og bestandsregistreringer av isbjørn etter at fredningen av isbjørn ved Svalbard hadde fått virke i nesten ti år. Norsk Polarinstitutt sto for et isbjørnprogram, et marinøkologisk og et maringeologisk program på denne ekspedisjonen.

Thor S. Larsen og norske isbjørnforskere deltok på den svenske isbryterekspedisjonen "Ymer-80" til drivisen øst og nord for Svalbard. Ekspedisjonen foretok nye tellinger og bestandsregistreringer av isbjørn etter at fredningen av isbjørn ved Svalbard hadde fått virke i nesten ti år. Norsk Polarinstitutt sto for et isbjørnprogram, et marinøkologisk og et maringeologisk program på denne ekspedisjonen.

Thor S. Larsen og norske isbjørnforskere deltok på den svenske isbryterekspedisjonen "Ymer-80" til drivisen øst og nord for Svalbard. Ekspedisjonen foretok nye tellinger og bestandsregistreringer av isbjørn etter at fredningen av isbjørn ved Svalbard hadde fått virke i nesten ti år. Norsk Polarinstitutt sto for et isbjørnprogram, et marinøkologisk og et maringeologisk program på denne ekspedisjonen.

I 1968-1969 deltok Thor S. Larsen på en overvintringsekspedisjon på Svalbard for å studere isbjørnens vandringer og adferd i vinterhalvåret. Sammen med tre mann og elleve hunder tilbrakte han mer en ett år på en gammel fangststasjon i Tjuvfjorden syd på Edgeøya. De dro med hundespann på lange turer over Edgeøya, til Storfjorden, Barentsøya og Halvmåneøya. De observerte bjørnetrekk, lette etter hi og fanget og merket isbjørner.

Thor S. Larsen ledet et biologparti for Norsk Polarinstitutt som foretok ringmerkinger av et større antall ismåker på Kongsøya.

Thor S. Larsen ledet et bilogparti for Norsk Polarinstitutt sommeren 1963. Oppgavene besto av ornitologiske undersøkelser og flytting av rein, og partiet var i felt på vestkysten av Svalbard; fra Brøggerhalvøya og opp til Svenskegattet.

Fra biolog Thor S. Larsens bildesamling: Fugl- og dyreliv på Svalbard.

Fra biolog Thor S. Larsens bildesamling: Fugl- og dyreliv på Svalbard.

Fra biolog Thor S. Larsens bildesamling: Fugl- og dyreliv på Svalbard.

Fra biolog Thor S. Larsens bildesamling: Fugl- og dyreliv på Svalbard.

Thor S. Larsen ledet et bilogparti for Norsk Polarinstitutt sommeren 1963. Oppgavene besto av ornitologiske undersøkelser og flytting av rein, og partiet var i felt på vestkysten av Svalbard; fra Brøggerhalvøya og opp til Svenskegattet.

Thor S. Larsen ledet et bilogparti for Norsk Polarinstitutt sommeren 1963. Oppgavene besto av ornitologiske undersøkelser og flytting av rein, og partiet var i felt på vestkysten av Svalbard; fra Brøggerhalvøya og opp til Svenskegattet.

Thor S. Larsen ledet et bilogparti for Norsk Polarinstitutt sommeren 1963. Oppgavene besto av ornitologiske undersøkelser og flytting av rein, og partiet var i felt på vestkysten av Svalbard; fra Brøggerhalvøya og opp til Svenskegattet.

Norway Station ekspedisjonen (1956-60) var Norges bidrag til Det internasjonale geofysiske år, og en rekke forskning innenfor geofysikk og meteorologi ble gjennomført. I løpet av sommersesongen 1958-59 ble store områder av Dronning Maud Land kartlagt av et flyteam på 12 personer som flyfotograferte området 70 grader Sør til 74 grader Sør og fra 0-meridianen og mot 15 grader Øst.

Norway Station ekspedisjonen (1956-60) var Norges bidrag til Det internasjonale geofysiske år, og en rekke forskning innenfor geofysikk og meteorologi ble gjennomført. I løpet av sommersesongen 1958-59 ble store områder av Dronning Maud Land kartlagt av et flyteam på 12 personer som flyfotograferte området 70 grader Sør til 74 grader Sør og fra 0-meridianen og mot 15 grader Øst.

Norsk Polarinstitutt deltok med en forsker på den amerikanske ekspedisjonen "South Pole - Queen Maud Land Traverse" som gikk over fire år (1964 - 1967) og var delt opp i tre etapper. Tre kjøretøyer (snow cats) tok seg fram igjennom det antarktiske kontinentet, fra Sydpolen til Dronning Maud Land ved kysten. Olav Orheim deltok på 2. etappe av ekspedisjonen som gikk fra Utilgjengelighetens Pol (som ligger lengst fra havet), hvor det er etterlatt en russisk bygning, til Plateau Station (79°15' S 40°30' W) hvor det var bygd en ny amerikansk stasjon. Hovedprogrammet for ekspedisjonen var å måle høyder over havet og istykkelser. Orheims oppgave var å undersøke skavlenes (sastrugienes) form og dannelse samt å gjøre meteorologiske observasjoner. The Norwegian Polar Institute participated in the American expedition "South Pole - Queen Maud Land Traverse". The expedition was divided in three stages and lasted from 1964 to 1967. Three vehicles (snow cats) drove from the South Pole to the coast of Dronning Maud Land. Olav Orheim, from the Norwegian Polar Institute, participated in the second stage, which set out from the Pole of Inaccessibility, where there is a Russian building, and concluded at the newly built American Plateau Station (79°15' S 40°30' W). The main progamme for the expedition was to measure altitude and ice thickness. Orheim’s role was to investigate surface snow properties and metamorphosis and to make metorological observations.

Is på grunn Sea ice on land

Under NARE (Norwegian Antarctic Research Expedition) ekspedisjonen 1978-79 ble Bouvetøya kartlagt, og flere forskere var involvert i forskjellig forskningsvirksomhet på øya og områdene rundt. Det ble satt opp en meteorologisk stasjon som var bemannet i to måneder, og dette var et av de viktigste norske bidrag til det verdensomspennende værvarslingsprosjektet ”Global Atmospheric Research Programme”. During the Norwegian Antarctic Research Expedition in 1978-79 Bouvetøya was charted and several scientists where involved in different research activity on the island and its surrounding area. A meteorological station was established on the island, which was an important Norwegian contribution to the Global Atmospheric Research Programme.

Under NARE (Norwegian Antarctic Research Expedition) ekspedisjonen 1978-79 ble Bouvetøya kartlagt, og flere forskere var involvert i forskjellig forskningsvirksomhet på øya og områdene rundt. Det ble satt opp en meteorologisk stasjon som var bemannet i to måneder, og dette var et av de viktigste norske bidrag til det verdensomspennende værvarslingsprosjektet ”Global Atmospheric Research Programme”. During the Norwegian Antarctic Research Expedition in 1978-79 Bouvetøya was charted and several scientists where involved in different research activity on the island and its surrounding area. A meteorological station was established on the island, which was an important Norwegian contribution to the Global Atmospheric Research Programme.

Under NARE (Norwegian Antarctic Research Expedition) ekspedisjonen 1978-79 ble Bouvetøya kartlagt, og flere forskere var involvert i forskjellig forskningsvirksomhet på øya og områdene rundt. Det ble satt opp en meteorologisk stasjon som var bemannet i to måneder, og dette var et av de viktigste norske bidrag til det verdensomspennende værvarslingsprosjektet ”Global Atmospheric Research Programme”. During the Norwegian Antarctic Research Expedition in 1978-79 Bouvetøya was charted and several scientists where involved in different research activity on the island and its surrounding area. A meteorological station was established on the island, which was an important Norwegian contribution to the Global Atmospheric Research Programme.

Under NARE (Norwegian Antarctic Research Expedition) ekspedisjonen 1978-79 ble Bouvetøya kartlagt, og flere forskere var involvert i forskjellig forskningsvirksomhet på øya og områdene rundt. Det ble satt opp en meteorologisk stasjon som var bemannet i to måneder, og dette var et av de viktigste norske bidrag til det verdensomspennende værvarslingsprosjektet ”Global Atmospheric Research Programme”. During the Norwegian Antarctic Research Expedition in 1978-79 Bouvetøya was charted and several scientists where involved in different research activity on the island and its surrounding area. A meteorological station was established on the island, which was an important Norwegian contribution to the Global Atmospheric Research Programme.

Under NARE (Norwegian Antarctic Research Expedition) ekspedisjonen 1978-79 ble Bouvetøya kartlagt, og flere forskere var involvert i forskjellig forskningsvirksomhet på øya og områdene rundt. Det ble satt opp en meteorologisk stasjon som var bemannet i to måneder, og dette var et av de viktigste norske bidrag til det verdensomspennende værvarslingsprosjektet ”Global Atmospheric Research Programme”. During the Norwegian Antarctic Research Expedition in 1978-79 Bouvetøya was charted and several scientists where involved in different research activity on the island and its surrounding area. A meteorological station was established on the island, which was an important Norwegian contribution to the Global Atmospheric Research Programme.

Under NARE (Norwegian Antarctic Research Expedition) ekspedisjonen 1978-79 ble Bouvetøya kartlagt, og flere forskere var involvert i forskjellig forskningsvirksomhet på øya og områdene rundt. Det ble satt opp en meteorologisk stasjon som var bemannet i to måneder, og dette var et av de viktigste norske bidrag til det verdensomspennende værvarslingsprosjektet ”Global Atmospheric Research Programme”. During the Norwegian Antarctic Research Expedition in 1978-79 Bouvetøya was charted and several scientists where involved in different research activity on the island and its surrounding area. A meteorological station was established on the island, which was an important Norwegian contribution to the Global Atmospheric Research Programme.

Under NARE (Norwegian Antarctic Research Expedition) ekspedisjonen 1978-79 ble Bouvetøya kartlagt, og flere forskere var involvert i forskjellig forskningsvirksomhet på øya og områdene rundt. Det ble satt opp en meteorologisk stasjon som var bemannet i to måneder, og dette var et av de viktigste norske bidrag til det verdensomspennende værvarslingsprosjektet ”Global Atmospheric Research Programme”. During the Norwegian Antarctic Research Expedition in 1978-79 Bouvetøya was charted and several scientists where involved in different research activity on the island and its surrounding area. A meteorological station was established on the island, which was an important Norwegian contribution to the Global Atmospheric Research Programme.